1 Mosebok 2:20
Så ga Adam navn til alt husdyr og fuglene under himmelen og alle ville dyr på marken; men for mennesket fant han ingen hjelper som var passende for ham.
Så ga Adam navn til alt husdyr og fuglene under himmelen og alle ville dyr på marken; men for mennesket fant han ingen hjelper som var passende for ham.
Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.
Så gav mennesket navn til all buskapen, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som var hans like.
Mennesket ga navn til alt kveg, alle himmelens fugler og alle markens dyr. Men for mennesket fantes det ikke en hjelper som var hans like.
Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene under himmelen, og til alle dyr på marken; men for Adam fant han ingen hjelper som passet for ham.
Og Adam ga navn til alt levende, til fugler i luften og til dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet en hjelp som passet for ham.
Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.
Og Adam ga navn til alt fe, til fuglene under himmelen, og til alle dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som passet til ham.
Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
Og Adam ga navn til alt fe, til fuglene under himmelen, og til alle dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som passet til ham.
Og mannen ga navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for mannen fant han ingen hjelper som var hans like.
The man gave names to all the livestock, to the birds of the air, and to all the wild animals. But no suitable helper was found for the man.
Mennesket ga navn til alt buskapen, fuglene under himmelen og alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen helper som passet for ham.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene i luften, og til alle markens dyr; men for Adam fantes det ikke en hjelper som passet for ham.
And Adam gave names to all livestock, and to the birds of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found a helper suitable for him.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
Mannen ga navn til alt storfe, til fuglene under himmelen og til hvert dyr på marken; men for ham selv ble det ikke funnet noen hjelper som passet for ham.
Og mannen ga navn til alt feet, fuglene under himmelen og alle dyrene på marken, men ingen hjelper som var hans like ble funnet for mannen.
Og mannen ga navn til alt feet, til fuglene på himmelen, og til hvert dyr på marken; men for mannen fant han ingen hjelper som passet for ham.
Og mannen ga navn til alt kveg, til fuglene under himmelen og til alle markens dyr; men Adam hadde ingen hjelper som var lik ham.
And Adam gave names vnto all maner catell and vnto the foules of the ayre and vnto all maner beastes of the felde. But there was no helpe founde vnto Adam to beare him company
And man gaue names vnto all maner catell, & vnto the foules vnder the heaue, and vnto all maner beastes of ye felde. But vnto man there was founde no helpe, to beare him company.
The man therefore gaue names vnto all cattell, and to the foule of the heauen, and to euery beast of the fielde: but for Adam founde he not an helpe meete for him.
And the man gaue names to all cattell, and foule of the ayre, & euery beast of the fielde: but for man founde he not an helpe lyke vnto hym.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
The man gave names to all cattle, and to the birds of the sky, and to every animal of the field; but for man there was not found a helper suitable for him.
And the man calleth names to all the cattle, and to fowl of the heavens, and to every beast of the field; and to man hath not been found an helper -- as his counterpart.
And the man gave names to all cattle, and to the birds of the heavens, and to every beast of the field; but for man there was not found a help meet for him.
And the man gave names to all cattle, and to the birds of the heavens, and to every beast of the field; but for man there was not found a help meet for him.
And the man gave names to all cattle and to the birds of the air and to every beast of the field; but Adam had no one like himself as a help.
The man gave names to all livestock, and to the birds of the sky, and to every animal of the field; but for man there was not found a helper suitable for him.
So the man named all the animals, the birds of the air, and the living creatures of the field, but for Adam no companion who corresponded to him was found.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
19Og Herren Gud formet av jorden alle ville dyr på marken og alle fugler under himmelen og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og alt det mennesket kalte dem, det ble deres navn.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok et av hans ribbein og lukket kjøtt igjen i stedet.
22Og Herren Gud skapte en kvinne av ribbeinet han hadde tatt av mannen, og førte henne til Adam.
23Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og bli hos sin kvinne, og de skal bli ett kjød.
25Og de var begge nakne, Adam og hans hustru, og de skammet seg ikke.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.
22Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.
1Dette er boken om menneskeslektens historie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i sitt bilde.
2Han skapte dem som mann og kvinne, og velsignet dem, og kalte dem 'Menneske' den dagen de ble skapt.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.
24Gud sa: La jorden bære fram levende skapninger, hver etter sitt slag: husdyr, kryp og villdyr, hver etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde villdyrene på jorden etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag, og alle slags kryp som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, husdyrene, hele jorden og alle kryp som rører seg på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær med frukt som bærer frø. De skal være til føde for dere.
30Og alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen og alle krypene på jorden, alt som har livsånde i seg, har jeg gitt grønne planter til føde. Og det ble slik.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva,
14og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
5før det fantes små trær på marken, da de ennå ikke var på jorden, og alle slags urter på marken, fordi Herren Gud ikke hadde latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske som dyrket jorden.
7Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
8Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, behagelige å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
1Adam lå med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Hun sa: "Jeg har fått en mann fra Herren."
20Gud sa: La vannet vrimle med levende skapninger, og la fugler fly over jorden, på himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle slags levende skapninger som vrimlet i vannet, hver etter sitt slag, og hver fugl etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannene i havet, og la fuglene bli mange på jorden.
7Du gir ham makt over dine henders verk, du har lagt alt under hans føtter,
12Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
10Ville dyr og alt bufe, kryp og flygende fugler!
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.
25Adam lå med sin kone igjen, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For hun sa: "Gud har gitt meg et nytt avkom i stedet for Abel, siden Kain drepte ham."
20Av fuglene etter deres slag, av husdyrene etter deres slag, av alt kryp som kryper på jorden etter deres slag, to av hvert slag skal komme til deg for å holdes i live.
6Men fra skapelsen av har Gud gjort dem til mann og kvinne.
17eller noe dyr på jorden, noen bevinget fugl som flyr under himmelen,
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
9Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?