1 Mosebok 21:6
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
and Sarah saith, `God hath made laughter for me; every one who is hearing laugheth for me.'
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
10En av dem sa: Jeg vil komme tilbake til deg neste år ved denne tiden, og da skal Sara, din kone, ha en sønn; Sara hørte dette fra teltets dør som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle og langt oppe i årene; det var ikke lenger slik for Sara som det er for kvinner.
12Sara lo for seg selv og sa: Skal jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, når jeg er gammel?
14Er noe for vanskelig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme tilbake til deg neste år, og Sara skal ha en sønn.
15Sara nektet og sa: Jeg lo ikke, for hun var redd; men han sa: Nei, du lo.
7Hun sa også: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
8Barnet vokste og ble avvent, og Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent.
9Men Sara så at sønnen til Hagar, egypteren, som hun hadde født Abraham, spottet.
10Hun sa til Abraham: Send bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.
15Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
16Jeg vil velsigne henne, og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne så hun blir mor til mange folkeslag; konger over folk skal stamme fra henne.
17Abraham falt ned med ansiktet mot jorden og lo; han sa i sitt hjerte: Skal jeg bli far i en alder av hundre år, og skal Sara, som er nittini år, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve i din nærhet!
19Gud svarte: Nei, din kone Sara skal føde en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.
1Herren besøkte Sara, akkurat som han hadde sagt, og Herren gjorde som han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt han ville.
3Abraham ga sønnen, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans, Isak, ble født.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.
36Sara, min herres kone, har født en sønn for ham i hans alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
9For dette er løftets ord: «Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
12Men Gud sa til Abraham: Ikke vær bedrøvet over gutten og slavekvinnen din; gjør som Sara sier, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
11I tro mottok også Sara kraft til å unnfange, og hun fødte barn på tross av sin alderdom fordi hun anså Ham trofast, Han som hadde lovet det.
21Frem til han fyller din munn med latter og dine lepper med jubel.
17Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestekvinner, så de kunne føde barn.
18For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
14"Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere mange."
26da skal jeg også le når deres ulykke kommer, jeg skal spotte når det dere frykter, kommer.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å føde; jeg ber deg, gå inn til min tjenestepike, kanskje jeg kan få barn gjennom henne. Abram lyttet til Sarais ord.
1Sara levde i 127 år, dette var årene i Saras liv.
2Han sa om sin kone Sara: 'Hun er søsteren min.' Så sendte Abimelek, kongen av Gerar, bud og hentet Sara.
23Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min skam.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.