1 Mosebok 29:14
Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.
Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
Then Laban said to him, 'Surely you are my own flesh and blood.' Jacob stayed with him for a month.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod! Og han ble hos ham i en måned.
And Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. And he stayed with him for a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: "Du er jo virkelig av mitt kjøtt og bein." Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: 'Du er virkelig mitt kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en hel måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
And the Laba sayde: well thou art my bone and my flesh. Abyde with me the space of a moneth.
The sayde Laban vnto him: Wel, thou art my bone and my flesh. Abyde with me a moneth longe.
To whome Laban sayd, Well, thou art my bone and my flesh; he abode with him the space of a moneth.
To whom Laban sayde: Well, thou art my bone & my fleshe. And he abode with hym the space of a moneth.
And Laban said to him, Surely thou [art] my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. He lived with him for a month.
and Laban saith to him, `Only my bone and my flesh `art' thou;' and he dwelleth with him a month of days.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month.
Laban said to him, "Surely you are my bone and my flesh." He lived with him for a month.
Then Laban said to him,“You are indeed my own flesh and blood.” So Jacob stayed with him for a month.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.
11Jakob kysset Rakel og begynte å gråte.
12Så fortalte Jakob til Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte faren sin.
13Da Laban hørte om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt, hvor Jakob fortalte ham alt som hadde skjedd.
15Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg uten lønn bare fordi du er min slektning? Si meg hva du vil ha i lønn.
16Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
20Så arbeidet Jakob for Rakel i syv år. Det virket bare som noen få dager for ham, for han elsket henne.
21Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for min tid er fullendt, og jeg vil være med henne.
22Laban samlet alle mennene der og holdt et gjestebud.
27Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
28Han sa: Si meg hva din lønn skal være, så vil jeg gi deg det.
29Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har arbeidet for deg, og hvordan det har gått med buskapen din i min varetekt.
25Om morgenen oppdaget Jakob at det var Lea. Han sa til Laban: Hvorfor har du gjort dette mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?
26Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
27Fullfør bryllupsuken med Lea, så skal du få Rakel for den tjenesten du gir meg i syv nye år.
28Jakob gjorde som Laban sa og fullførte uken med Lea. Da ga Laban ham sin datter Rakel til kone.
25Da Laban nådde Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans slektninger slo opp teltet i Gileadsfjellene.
26Laban sa til Jakob: «Hva har du gjort ved å stjele mitt hjerte og føre bort mine døtre som fanger tatt med sverd?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
43Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
44La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
34Laban sa: La det bli som du har sagt!
36Han satte en avstand på tre dagers reise mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatt gjette Labans gjenværende flokk.
2Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
5Da spurte han: Kjenner dere Laban, Nakors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
36Jakob ble sint og klandret Laban. Han sa til ham: «Hva er min overtredelse, og hva er min synd, siden du så intenst forfølger meg?
44Bli hos ham en tid, inntil din brors vrede legger seg.
51Laban sa til Jakob: «Se denne haug, og se dette minnesmerke som jeg har reist mellom oss.
30Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
30Jakob lå også med Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Deretter arbeidet han for Laban i nye syv år.