1 Mosebok 29:8
De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.
De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
De svarte: «Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de har rullet steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.»
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det, før alle flokkene er samlet, og vi ruller stenen bort fra brønnen. Da kan vi vanne sauene.
Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."
Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnen. Da kan vi gi sauene vann.»
But they said, 'We cannot until all the flocks have been gathered and the stone is rolled away from the well’s mouth. Then we will water the sheep.'
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, og da skal vi vanne sauene.»
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered tother, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og steinen er trillet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
And they said, We cannot until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: "Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen fra brønnens åpning. Da vanner vi sauene."
De svarte: 'Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne flokken.'
Men de sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra åpningen til vannkilden; da vil vi vanne sauene.»
And they sayde: we maye not vntill all ye flockes be brought together and the stone be roulled fro the wells mouth and so we water oure shepe.
They answered: We can not, tyll all the flockes be brought together, and tyll we roule the stone from the welles mouth, & so geue the shepe drynke.
But they sayde, We may not vntill all the flocks be brought together, and till men rolle the stone from the welles mouth, that we may water the sheepe.
And they sayde: we may not vntyll all the flockes be brought together, and tyl they roule the stone from the welles mouth, and so we water our sheepe.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and [till] they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
And they say, `We are not able, till that all the droves be gathered together, and they have rolled away the stone from the mouth of the well, and we have watered the flock.'
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
“We can’t,” they said,“until all the flocks are gathered and the stone is rolled off the mouth of the well. Then we water the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.
7Jakob sa: Det er fortsatt tidlig på dagen. Det er ikke tid for å samle flokkene. Vann sauene og gå for å vokte dem.
2Der oppdaget han en brønn på marken, og det lå tre saueflokker rundt den. De skulle vannes fra denne brønnen, men en stor stein dekket åpningen.
3Alle flokkene pleide å samles der. Stenen ble rullet bort fra brønnen, sauene fikk vann, og så ble stenen lagt tilbake.
4Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor kommer dere fra? De svarte: Vi er fra Karan.
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
10Da Jakob så Rakel, Labans datter, som var hans onkel, og onkelens sauer, gikk han bort, rullet steinen fra brønnen og vannet sauene til sin onkel Laban.
11Jakob kysset Rakel og begynte å gråte.
16Presten i Midian hadde sju døtre, og de kom for å hente vann og fylle trauene for å vanne farens buskap.
17Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og ga buskapen deres vann.
18Da de kom hjem til Reuel, deres far, sa han: Hvorfor er dere tilbake så tidlig i dag?
19De svarte: En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne og hjalp oss med å hente vann for buskapen.
16De har vært som en mur rundt oss natt og dag mens vi passet på sauene.
38Han la stavene i vannrennene foran flokken når sauene kom for å drikke, slik at de ble påvirket når de var i brunst ved å se stavene.
39Følgene var at sauene ble gravide ved stavene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
18Hun svarte: «Drikk, min herre!» og hun skyndte seg å ta krukken ned i hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Så skyndte hun seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann. Hun hentet til alle kamelene hans.
13Men Jakob sa: Min herre vet at barna er svake, og jeg har dyrene og kyrne som er med kalv. Presser vi dem for hardt én dag, vil all buskapen dø.
31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd og sa til ham: Vi har funnet vann.
45Før jeg hadde talt ut i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'Vær så snill, gi meg noe å drikke.'
46Hun skyndte seg og tok krukken ned fra seg og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
32Disse mennene er gjetere, de har alltid drevet med buskap. De har brakt med seg småfe og storfe og alt de eier.
43Se, jeg står ved denne kilden. La det skje at når en jomfru kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Vær så snill, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,
11Der bandt han kamelene utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, på den tiden da kvinnene pleide å gå ut for å hente vann.
57De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
42Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
30Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
12Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, sammen med sønnene sine og buskapen sin?
26Men vi svarte: Vi kan ikke dra ned hvis ikke vår yngste bror er med oss. Vi kan ikke møte mannen uten vår yngste bror.
15Alle brønnene som Abrahams tjenere hadde gravd på hans tid, fylte filisterne igjen med jord.
16Da kom de nær ham og sa: "Vi vil bare bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre småbarn.
14De sa til dem: 'Vi kan ikke gjøre dette og gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.'
4Jakob sendte bud etter Rakel og Lea for å møte dem på marken der han hadde buskapen sin.
13Se, jeg står ved denne vannkilden, og folkets døtre fra byen kommer ut for å hente vann.
14La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
19Isaks tjenere grov i dalen og fant en brønn med friskt vann.
20Men gjeterne i Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: Vannet er vårt! Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.
12Brødrene hans dro for å gjete sauene til faren deres i Sikem.
9Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: «Har vi noe igjen å arve i vår fars hus?
38Jeg har vært hos deg i tjue år. Dine sauer og geiter har ikke kastet sin frukt, og værene i din flokk har jeg ikke spist.
19Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
26Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
29Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har arbeidet for deg, og hvordan det har gått med buskapen din i min varetekt.