1 Mosebok 32:27
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
And he said to him, What is your name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
And he sayde vnto him: what is thy name? He answered: Iacob.
He sayde: What is thy name? He answered: Iacob.
Then said he vnto him, What is thy name? And he said, Iaakob.
And he sayde vnto hym: what is thy name? He aunswered: Iacob.
And he said unto him, What [is] thy name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
And he saith unto him, `What `is' thy name?' and he saith, `Jacob.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Then he said, What is your name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
The man asked him,“What is your name?” He answered,“Jacob.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
29Jakob spurte: Si meg ditt navn! Men mannen svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
31Solen sto opp idet han passerte Peniel, og han haltet på hoften.
23Han lot dem dra over bekken, og førte over alt han eide.
24Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
25Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: Navnet ditt er Jakob, men det skal ikke lenger være Jakob. Israel skal være navnet ditt, og han kalte ham Israel.
2Gud talte til Israel i syner om natten og sa: Jakob! Jakob! Og han svarte: Her er jeg.
35Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
36Esau sa: Er det ikke derfor han heter Jakob? Han har lurt meg to ganger nå. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min. Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
8Han tenkte: Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe.
9Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg.
11Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg svarte: «Her er jeg.»
31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.
17Han ga den første beskjed: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du, hvor skal du, og hvem tilhører disse du leder?
32Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
10Men Jakob sa: Vær så snill, hvis du har funnet nåde hos meg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har vært nådig mot meg.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
24Han spurte: Er du virkelig Esau, min sønn? Jakob svarte: Jeg er.
26Deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
1Jakob dro videre, og Guds engler møtte ham.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
8Esau spurte: Hva vil du med alle flokkene jeg møtte? Jakob svarte: Jeg vil finne nåde i din øyne, herre.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham Betel.
18Han gikk til sin far og sa: Min far! Isak svarte: Jeg er her. Hvem er du, min sønn?
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
16Jakob våknet fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
4Han ga dem beskjed om å si til Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har vært hos Laban og blitt der til nå.
20Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. Han tenkte: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, deretter vil jeg se ansiktet hans; kanskje han vil ta imot meg.
4Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor kommer dere fra? De svarte: Vi er fra Karan.
3Herren har også en rettsak med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans gjerninger, og betale ham igjen etter hans handlinger.
36Jakob ble sint og klandret Laban. Han sa til ham: «Hva er min overtredelse, og hva er min synd, siden du så intenst forfølger meg?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
15Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
1Gud sa til Jakob: Gjør deg klar, dra opp til Betel og bli der. Bygg et alter til Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
19Han kalte stedet Betel. Tidligere het byen Luz.