1 Mosebok 42:32
Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
"We are twelve brothers, sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is now with our father in Canaan."'
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the younst is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
we are twelve{H6240} brethren,{H251} sons{H1121} of our father;{H1} one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan.{H3667}
We be twelve{H6240}{H8147} brethren{H251}, sons{H1121} of our father{H1}; one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan{H3667}.
We be.xij. bretren sones of oure father one is awaye and the yongest is now with oure father in the lande of Canaan.
but are twolue brethren the sonnes of oure father: one is awaye, and the yongest is yet this daye wt oure father in the lande of Canaan,
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is not, and the yongest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is away, and the youngest is this day with our father in the lande of Chanaan.
We [be] twelve brethren, sons of our father; one [is] not, and the youngest [is] this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
we `are' twelve brethren, sons of our father, the one is not, and the young one `is' to-day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is dead, and the youngest is now with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
We are from a family of twelve brothers; we are the sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is with our father at this time in the land of Canaan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
12 Men han sa: "Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart."
13 Og de svarte: "Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, men en av oss er ikke mer."
14 Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
15 Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren kommer hit.
16 Send en av dere for å hente broren deres, mens resten holdes fengslet. Så kan vi se om dere taler sant. Ellers, så sant farao lever, er dere spioner."
33 Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
34 Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."
29 Da de kom hjem til Jakob, faren sin, i Kanaan, fortalte de ham alt som hadde skjedd, og sa:
30 "Mannen som styrer landet, snakket strengt til oss og mente vi var spioner.
31 Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin. Forlater han faren, vil han dø.
23 Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
24 Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25 Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
26 Men vi svarte: Vi kan ikke dra ned hvis ikke vår yngste bror er med oss. Vi kan ikke møte mannen uten vår yngste bror.
27 Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
28 Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
19 Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20 Vi svarte: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste sønn moren hans har igjen, og faren elsker ham.
2 Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
3 Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
4 Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke, for mannen sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
5 Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
6 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og slekten vår, og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham som han spurte; hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med broren deres hit ned?
7 Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
8 Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
19 Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
20 Og kom tilbake med den yngste broren deres til meg, så vil jeg tro dere sier sannheten, og dere vil ikke dø." Og de gjorde slik.
21 Så sa de til hverandre: "Vi blir straffet for det vi gjorde mot broren vår. Vi så hans fortvilelse da han ba om nåde, men vi ville ikke lytte. Derfor er vi nå i denne vanskelige situasjonen."
2 Og han fortsatte: "Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit ned og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø."
3 Så dro Josef sine ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
36 Jakob, deres far, sa til dem: "Dere gjør meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin! Dette alt faller over meg."
37 Ruben sa til faren sin: "Du kan ta livet av begge mine sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake."
38 Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
12 Brødrene hans dro for å gjete sauene til faren deres i Sikem.
32 Disse mennene er gjetere, de har alltid drevet med buskap. De har brakt med seg småfe og storfe og alt de eier.
32 Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
27 La oss heller selge ham til ismaelittene. Vi skal ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hans var enige.
34 Hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kan ikke se på det onde som ville ramme min far.
22 Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon til dem.
8 Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?