1 Mosebok 42:33
Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.
Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
33 Da sa den mannen, han som er herre over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite om dere er ærlige menn: La én bror bli hos meg, mens dere andre tar korn til de sultne familiene deres og drar bort.
Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
'Then the man who is lord of the land said to us, "This is how I will know if you are honest men: Leave one of your brothers here with me and take food for your starving households and go.
Da sa mannen som er herren over landet til oss: Dette skal jeg teste dere med: La en av brødrene deres bli værende her hos meg, mens dere andre tar maten til deres hjem.
And the man, the lord of the country, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men; leave one of your brethren here with me, and take food for the famine of your households, and be gone:
Herren over landet sa til oss: På denne måten kan jeg vite at dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli hos meg, ta så mat for hungersnøden i hjemmene deres og dra av sted.
And the man, the lord of the country, said to us, Hereby shall I know that you are honest men; leave one of your brothers here with me, and take food for the famine of your households, and be gone:
And the man, the lord of the country, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men; leave one of your brethren here with me, and take food for the famine of your households, and be gone:
Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
Og mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er hederlige: La én av deres brødre bli hos meg, mens dere tar det dere trenger til hungersnøden hjemme og drar.
Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
And the LORde of the countre sayde vnto us: here by shall I knowe yf ye meane truely: leaue one of youre brethern here with me and take foode necessary for youre housholdes and get you away
He sayde: Hereby wyl I marke, that ye are vnfayned: Leaue one of youre brethren with me, & take foode necessary for youre houses, & go youre waye,
Then the Lord of the countrey sayde vnto vs, Hereby shal I knowe if ye be true men: Leaue one of your brethren with me, and take foode for the famine of your houses and depart,
And the Lorde of the countrey sayde agayne vnto vs, Hereby shall I know that ye meane truely: leaue one of your brethren here with me, and take foode to put away the famine fro your householdes, and get you away.
And the man, the lord of the country, said unto us, Hereby shall I know that ye [are] true [men]; leave one of your brethren [here] with me, and take [food for] the famine of your households, and be gone:
The man, the lord of the land, said to us, 'Hereby will I know that you are honest men. Leave one of your brothers with me, and take grain for the famine of your houses, and go your way.
`And the man, the lord of the land, saith unto us, By this I know that ye `are' right men -- one of your brethren leave with me, and `for' the famine of your houses take ye and go,
And the man, the lord of the land, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men: leave one of your brethren with me, and take `grain for' the famine of your houses, and go your way;
And the man, the lord of the land, said unto us, Hereby shall I know that ye are true men: leave one of your brethren with me, and take [grain for] the famine of your houses, and go your way;
And the ruler of the land said, In this way I may be certain that you are true men; let one of you be kept here with me, while you go and take grain for the needs of your families;
The man, the lord of the land, said to us, 'By this I will know that you are honest men: leave one of your brothers with me, and take grain for the famine of your houses, and go your way.
“Then the man, the lord of the land, said to us,‘This is how I will find out if you are honest men. Leave one of your brothers with me, and take grain for your hungry households and go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og bring den yngste broren deres til meg, så kan jeg vite at dere ikke er spioner, men hederlige. Da skal jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet."
35Da de åpnet sekkene sine, fant de hver sin pengepose i sekken. Da de så pengeposene, både de og faren, ble de redde.
30"Mannen som styrer landet, snakket strengt til oss og mente vi var spioner.
31Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
32Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
19Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
20Og kom tilbake med den yngste broren deres til meg, så vil jeg tro dere sier sannheten, og dere vil ikke dø." Og de gjorde slik.
10De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
12Men han sa: "Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart."
13Og de svarte: "Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, men en av oss er ikke mer."
14Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens resten holdes fengslet. Så kan vi se om dere taler sant. Ellers, så sant farao lever, er dere spioner."
2Juda svarte: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
3Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
4Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke, for mannen sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
5Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
6De svarte: Mannen spurte nøye om oss og slekten vår, og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham som han spurte; hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med broren deres hit ned?
7Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
8Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin. Forlater han faren, vil han dø.
23Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
24Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
26Men vi svarte: Vi kan ikke dra ned hvis ikke vår yngste bror er med oss. Vi kan ikke møte mannen uten vår yngste bror.
27Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
2Og han fortsatte: "Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit ned og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø."
3Så dro Josef sine ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
32Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
33Så la meg nå, kjære herre, få bli som slave for min herre istedenfor gutten, og la gutten dra opp med brødrene sine.
13Måtte den allmektige Gud gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin komme tilbake. Hvis jeg skal miste mine barn, så mister jeg dem.
14Mennene tok gaven, tok dobbel betaling og Benjamin, gjorde seg klare, dro til Egypt og stilte seg foran Josef.
15Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin husbestyrer: Før mennene inn i huset og slakt et dyr og tilbered det, for mennene skal spise sammen med meg til middag.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men lot som om han var en fremmed for dem, og snakket strengt til dem og sa: "Hvor kommer dere fra?" De svarte: "Fra landet Kanaan for å kjøpe mat."
8Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Og han befalte den som styrte huset, og sa: Fyll mennenes sekker med så mye korn de kan bære, og legg pengene deres øverst i sekken.
20Vi svarte: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste sønn moren hans har igjen, og faren elsker ham.
17Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir ført inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre sist, så han kan overfalle oss, ta oss til slaver og ta eslene våre.
22Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon til dem.
17Farao sa til Josef: Si til brødrene dine: Gjør dette: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
20Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.
32Disse mennene er gjetere, de har alltid drevet med buskap. De har brakt med seg småfe og storfe og alt de eier.
25Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi dem tilbake pengene deres, hver mann i sin egen sekk, og gi dem proviant til reisen. Og det ble gjort som han ba om.