1 Mosebok 44:22
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin. Forlater han faren, vil han dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin. Forlater han faren, vil han dø.
Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
But we said to my lord, 'The boy cannot leave his father. If he leaves, his father will die.'"
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; for forlater han faren, vil denne dø.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
And we said to my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.'
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han forlater sin far, vil faren dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.
Og vi sa til min herre: Hans far vil ikke la ham dra, for hvis han drar, vil faren dø.
And we answered my LORde that the lad coude not goo from his father for if he shulde leaue his father he were but a deed man.
But we answered my lorde: The lad can not come from his father, yf he shulde come from him, he were but a deed man.
And we answered my lord, The childe can not depart from his father: for if he leaue his father, his father would die.
And we aunswered my Lorde, that the lad could not go from his father, for if he shoulde leaue his father, he were but dead.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for [if] he should leave his father, [his father] would die.
We said to my lord, 'The boy can't leave his father: for if he should leave his father, his father would die.'
and we say unto my lord, The youth is not able to leave his father, when he hath left his father, then he hath died;
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
And we said to my lord, His father will not let him go; for if he went away his father would come to his death.
We said to my lord, 'The boy can't leave his father: for if he should leave his father, his father would die.'
We said to my lord,‘The boy cannot leave his father. If he leaves his father, his father will die.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste sønn moren hans har igjen, og faren elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Ta ham med hit til meg, så jeg kan få se ham.
23Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
24Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
26Men vi svarte: Vi kan ikke dra ned hvis ikke vår yngste bror er med oss. Vi kan ikke møte mannen uten vår yngste bror.
27Din tjener, vår far, sa da til oss: Dere vet at min kone bare har født meg to sønner.
28Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
29Tar dere også denne fra meg, og han kommer ut for en ulykke, vil dere sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Om jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – hans liv er knyttet til guttens liv –
31vil han dø når han ser at gutten ikke er der. Vi ville føre din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til dødsriket.
32Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
33Så la meg nå, kjære herre, få bli som slave for min herre istedenfor gutten, og la gutten dra opp med brødrene sine.
34Hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kan ikke se på det onde som ville ramme min far.
7Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
8Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
9For hvis vi ikke hadde utsatt det, ville vi nå ha vært tilbake to ganger.
36Jakob, deres far, sa til dem: "Dere gjør meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin! Dette alt faller over meg."
37Ruben sa til faren sin: "Du kan ta livet av begge mine sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til meg, så skal jeg føre ham tilbake."
38Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
32Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
33Da sa herren over landet til oss: Slik kan jeg få vite om dere er hederlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, mens dere andre tar med dere korn hjem til deres hungersrammede familier.
3Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
4Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke, for mannen sa: Dere kan ikke se meg igjen uten at deres bror er med dere.
5Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
17Men Josef sa: Det ville være urettferdig av meg å gjøre slik. Bare den som ble funnet med koppen, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til faren deres i fred.
13Og de svarte: "Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, men en av oss er ikke mer."
20Og kom tilbake med den yngste broren deres til meg, så vil jeg tro dere sier sannheten, og dere vil ikke dø." Og de gjorde slik.
14Mennene tok gaven, tok dobbel betaling og Benjamin, gjorde seg klare, dro til Egypt og stilte seg foran Josef.
13Fortell faren min om all min ære i Egypt og alt dere har sett, og skynd dere å få faren min ned hit.
5Min far tok en ed av meg og sa: 'Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake igjen.
13Men Jakob sa: Min herre vet at barna er svake, og jeg har dyrene og kyrne som er med kalv. Presser vi dem for hardt én dag, vil all buskapen dø.
13At dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alle deres eiendeler leve, og redde våre liv fra døden.
16Så de sendte et bud til Josef og sa: 'Din far ga denne ordre før han døde: