1 Mosebok 48:7
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien, mens det ennå var et stykke til Efrat. Jeg begravde henne på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land underveis, da det ennå var et lite stykke igjen til Efrata; og jeg begravde henne der på veien til Efrata (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»
Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et stykke vei til Efrata. Jeg begravet henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.
Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
'As for me, when I was coming from Paddan, Rachel died on me in the land of Canaan, along the way, still some distance from Ephrath. I buried her there on the way to Ephrath, which is Bethlehem.'
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Beth-lehem.
Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan on the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there on the way to Ephrath; the same is Bethlehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet there was but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same is Bethlehem.
Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.
Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem.
And as for me, when I came{H935} from Paddan,{H6307} Rachel{H7354} died{H4191} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way,{H1870} when{H5750} there was still some{H3530} distance{H776} to come{H935} unto Ephrath:{H672} and I buried her{H6912} there in the way{H1870} to Ephrath{H672} (the same is Beth-lehem).{H1035}
And as for me, when I came{H935}{(H8800)} from Padan{H6307}, Rachel{H7354} died{H4191}{(H8804)} by me in the land{H776} of Canaan{H3667} in the way{H1870}, when{H5750} yet there was but a little{H3530} way{H776} to come{H935}{(H8800)} unto Ephrath{H672}: and I buried her{H6912}{(H8799)} there in the way{H1870} of Ephrath{H672}; the same is Bethlehem{H1035}.
And after I came from Mesopotamia Rahel dyed apon my hande in the lande of Canaa by the waye: when I had but a feldes brede to goo vnto Ephrat. And I buried her there in ye waye to Ephrat which is now called Bethlehem.
And wha I came out of Mesopotamia, Rachel dyed by me in the lande of Canaan, by the waye, whan there was yet but a feldes brede vnto Eprath: and I buryed her in the waye towarde Ephrath, which now is called Bethleem.
Nowe when I came from Padan, Rahel died vpon mine hande in the lande of Canaan, by the way when there was but halfe a dayes iourney of grounde to come to Ephrath: and I buryed her there in the way to Ephrath: the same is Beth-lehem.
And when I came from Mesopotamia, Rachel dyed vpon my hande in the land of Chanaan, by the way, when there was but a fieldes breadth to come vnto Ephratha: and I buried her there in the waye to Ephratha, the same is Beth-lehem.
And as for me, when I came from Padan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when yet [there was] but a little way to come unto Ephrath: and I buried her there in the way of Ephrath; the same [is] Bethlehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
`And I -- in my coming in from Padan-`Aram' Rachel hath died by me in the land of Canaan, in the way, while yet a kibrath of land to enter Ephrata, and I bury her there in the way of Ephrata, which `is' Bethlehem.'
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come unto Ephrath: and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Beth-lehem).
And as for me, when I came from Paddan, death overtook Rachel on the way, when we were still some distance from Ephrath; and I put her to rest there on the road to Ephrath, which is Beth-lehem.
As for me, when I came from Paddan, Rachel died by me in the land of Canaan in the way, when there was still some distance to come to Ephrath, and I buried her there in the way to Ephrath (the same is Bethlehem)."
But as for me, when I was returning from Paddan, Rachel died– to my sorrow– in the land of Canaan. It happened along the way, some distance from Ephrath. So I buried her there on the way to Ephrath”(that is, Bethlehem).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 De dro fra Betel, og da de ennå var et lite stykke fra Efrat, fødte Rakel. Det var en hard fødsel.
17 Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
18 Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag.
29 Så gav han dem ordre og sa til dem: Når jeg samles til mine forfedre, begrav meg med fedrene mine i den hulen som ligger på Efrons, hetittens, mark,
30 i hulen på Makpela-marken, som ligger overfor Mamre i Kanaans land. Abraham kjøpte den som gravsted av Efron hetitten.
31 Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru; og der gravla jeg Lea.
32 Marken og hulen som er der, ble kjøpt av hetittene.
25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget land.
29 Da Israels dager nærmet seg slutten, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Kjære, hvis jeg har funnet nåde hos deg, legg hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap, så du ikke begraver meg i Egypt.
30 Når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg fra Egypt og begrave meg i deres grav. Og han sa: Jeg vil gjøre som du sier.
1 Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
2 Jakob ble veldig sint på Rachel og svarte: Er det min feil at Gud har nektet deg livets frukt?
3 Da sa hun: Se, her er min tjenestepike Bilha. Gå til henne, så kan hun føde barn for meg også, så jeg kan bli oppreist gjennom henne.
19 Rachels, Jakobs hustrus, sønner: Josef og Benjamin.
21 Så sa Israel til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedreland."
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: «Har vi noe igjen å arve i vår fars hus?
13 De førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på åkeren Makpela, åkeren som Abraham hadde kjøpt til gravsted fra hetitten Efron, overfor Mamre.
8 Israel så Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
38 Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
18 I Rama hørtes en røst, gråt og stor klage. Det var Rakel som gråt for sine barn og ikke ville la seg trøste, fordi de ikke er mer.
11 Alle som var ved porten, inkludert de eldste, sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus! Måtte du bli velstående i Efrata og kjent i Betlehem!
8 Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet under en eik nedenfor Betel, og han kalte den Gråteeika.
5 Min far tok en ed av meg og sa: 'Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg dra opp og begrave min far, så kommer jeg tilbake igjen.
2 Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og da kom Abraham for å sørge over Sara og gråte for henne.
9 Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
11 Jakob kysset Rakel og begynte å gråte.
19 Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på marken i Makpela, overfor Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.
35 Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke trøstes. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til graven til sønnen min. Slik gråt faren for ham.
15 Jakob dro ned til Egypt, hvor han døde, og også våre fedre døde.