Hebreerbrevet 3:15

Modernisert Norsk Bibel 1866

Som det står sagt: 'I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som ved oppvigleriet.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 3:7-8 : 7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst, 8 da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen,
  • Sal 95:7 : 7 For han er vår Gud, og vi er hans folk, beitet han vokter og sauene under hans omsorg. I dag, om dere hører hans røst,
  • Hebr 10:38 : 38 Den rettferdige skal leve av tro, men hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.
  • Hebr 10:29 : 29 Hvor mye verre straff, tror dere, fortjener den som trår Guds Sønn under fot og vanærer paktsblodet som han ble helliget ved, og håner nådens Ånd!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    6Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.

    7Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst,

    8da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen,

    9da deres forfedre satte meg på prøve og utfordret meg, selv om de hadde sett mine gjerninger i førti år.

    10Så jeg ble harm på denne slekten og sa: 'De farer alltid vill i hjertet, og de kjenner ikke mine veier.'

    11Derfor sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'

    12Pass på, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.

    13Men oppmuntre hverandre hver dag så lenge det heter 'I dag', slik at ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.

    14For vi har fått del i Kristus, så lenge vi holder fast på vår opprinnelige overbevisning helt til enden.

  • 86%

    5Og her igjen: 'Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.'

    6Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til den, og de som først fikk forkynt løftet ikke kom inn på grunn av vantro,

    7bestemmer han på nytt en dag, nemlig i dag, når han sier gjennom David etter så lang tid - som tidligere nevnt: 'I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde.'

  • 86%

    7For han er vår Gud, og vi er hans folk, beitet han vokter og sauene under hans omsorg. I dag, om dere hører hans røst,

    8da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,

    9der deres fedre utfordret meg; de satte meg på prøve, skjønt de så mine gjerninger.

  • 79%

    16Hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle som kom ut av Egypten under Moses?

    17Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?

    18Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?

    19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 5På grunn av din hardhet og ditt ulydige hjerte samler du deg vrede til vreden og Guds rettferdige dom skal åpenbares.

  • 6Hvorfor vil dere forherde hjertene deres, som egypterne og farao gjorde? Er det ikke slik at da han hadde vist sin makt mot dem, lot de folket gå, og de dro sin vei?

  • 1La oss derfor, mens løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt står åpent, passe på at ingen av dere virker å bli stående utenfor.

  • 25Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke unnslapp da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

  • 11Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt trege til å forstå.

  • 1Derfor bør vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke blir revet bort.

  • 15Ja, helt til denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses leses.

  • 51Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere motstår alltid Den Hellige Ånd, akkurat som deres fedre.

  • 11La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller ved det samme eksempel på vantro.

  • 3For vi som tror, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile,' selv om gjerningene var fullført fra verdens skapelse.

  • 40Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 21Fedre, gjø ikke deres barn sinte, så de mister motet.

  • 5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

  • 18Og nå, når dere vender dere bort fra Herren i dag, vil han bli vred på hele Israels menighet.

  • 16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.

  • 13Og faraos hjerte ble hardt, og han hørte dem ikke, slik Herren hadde sagt.

  • 14Men de adlød ikke; de var heller sta som deres fedre, som ikke trodde på Herren deres Gud.

  • 16Derfor skal dere omskjære hjertets forhud, og ikke lenger være stivnakkede.

  • 8Nå, ikke vær stivnakket som deres fedre, overgi dere heller til Herren, kom til hans helligdom, som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans sterke vrede vende seg fra dere.

  • 15Se til at ingen går glipp av Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og skaper uro, slik at mange blir smittet av den.

  • 15Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men setter dere opp mot hans vilje, da vil Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.

  • 39Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,

  • 30og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorgfull, han som dere er beseglet med til forløsningens dag.

  • 69%

    18Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,

    19til lyden av trompet og en stemme som talte ord, som de som hørte bønnfalt om at ordet ikke måtte bli talt til dem lenger.

  • 3hvordan kan vi da unnslippe om vi ikke bryr oss om en så stor frelse? Denne ble først forkynt av Herren, og deretter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,

  • 22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.

  • 1En mann som stadig blir irettesatt men likevel stivner i nakken, vil brått bli knust uten håp om helbredelse.

  • 14Velsignet er den som alltid har ærefrykt, men den som forherder sitt hjerte, vil falle i ulykke.

  • 7For jeg har advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, inntil denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør min stemme!

  • 31Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.