Jesaja 38:9

Modernisert Norsk Bibel 1866

Dette er Esekias, kongen av Judas, skriv når han hadde vært syk og ble helbredet:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet. 2 Herren er min styrke og lovsang, og han ble min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil ære ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger; Herren er hans navn. 4 Han kastet faraos vogner og hæren hans i havet, og hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet. 5 Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet. 6 Herre, din høyre hånd er herlig i styrke; Herre, du knuste fienden med din høyre hånd. 7 I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå. 8 Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil ta byttet; jeg vil tilfredsstille min lyst på dem; jeg vil trekke sverdet, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktet for din pris, som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem. 13 Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkeslagene hørte det, de skalv; redsel grep dem som bor i Filisterland. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige menn ble grepet av skjelving; alle innbyggerne i Kanaan lå småhjerte. 16 Frykt og redsel kom over dem; ved din armstyrke skal de være stille som en stein, til ditt folk, Herre, går over, til folket du har kjøpt går over. 17 Du skal føre dem inn og plante dem på arven din, herre, stedet du har gjort til din bolig, Herre! en helligdom, Herre, som dine hender har gjort klar. 18 Herren skal herske for evig og alltid. 19 For da faraos hester, vogner og ryttere kom inn i havet, lot Herren vannet i havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på det tørre midt i havet. 20 Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med trommer og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, jeg er denne; det er ingen gud ved siden av meg; jeg dreper og gir liv, jeg slår ned, og jeg skal lege, og ingen kan berge fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa: 2 Pris Herren, fordi det ble tatt hevn i Israel, da folket frivillig stilte seg. 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg vil synge for Herren, Herren, Israels Gud, vil jeg lovsynge. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk ut fra Edoms mark, skalv jorden, himlene dryppet også, og skyene dryppet med vann. 5 Fjellene smeltet for Herrens åsyn, ja, Sinai selv for Herrens, Israels Guds, åsyn. 6 I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier. 7 Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig i portene; det fantes ikke skjold eller spyd blant førti tusen i Israel. 9 Mitt hjerte gleder seg over Israels ledere, de som viste seg villige blant folket; pris Herren! 10 Dere som rider på hvite esler, dere som sitter til doms, og dere som går på veien, snakk fritt, 11 ved lyden av skytterne, der vann blir hentet; der skal de snakke om Herrens rettferdigheter, om hans rettferdigheter mot landsbyene i Israel; da steg Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora, våkn opp, våkn opp, syng en sang! Gjør deg rede, Barak, og ta dine fiender til fange, du Abinoams sønn! 13 Da skal de overlevende herske over de mektige blant folket; Herren skal gi meg makt over de sterke. 14 Fra Efraim kom de som rotet mot Amalek, etter deg, Benjamin, med dine folk; fra Makir kom ledere, og fra Sebulon de som bærer skrivesaker. 15 Fyrstene fra Isaskar var med Debora, Isaskar var som Barak, de fulgte ham ned i dalen; Rubens utfordringer skapte dype overveielser. 16 Hvorfor ble du blant fårene for å høre gjetersang? I Rubens utfordringer var det dype hjertets søk. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan; og hvorfor dro Dan til skipene? Asjer ble ved havets havn og bodde ved sine bukter. 18 Sebulon var et folk som risikerte livet til døden, så også Naftali på de høye markene. 19 Kongene kom, de kjempet; Kanaans konger kjempet i Taanak ved Megiddo-vannene; de fikk ingen skatt av sølv. 20 Fra himmelen kjempet de; stjernene på sin bane kjempet mot Sisera. 21 Kisjons bekk feide dem vekk, den urgamle bekk, Kisjons bekk; tramp, min sjel, med styrke. 22 Da ble hestens hover slitne av galoppen, ryddernes sterke galopp. 23 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann heftig dens innbyggere, fordi de kom ikke Herren til hjelp, Herren til hjelp blant de mektige. 24 Velsignet skal Jael være, Hebers kenittenes kone, fremfor kvinner; velsignet skal hun være fremfor kvinner i teltet. 25 Han ba om vann, hun gav melk; hun bar fram fløte i de ypperste skåler. 26 Hennes venstre hånd grep et teltplugg, og hennes høyre hånd en arbeidshammer; og hun slo Sisera, knuste hans hode, og trengte og gjennomtrengte hans tinning. 27 Mellom hennes føtter bøyde han seg, falt, lå; mellom hennes føtter bøyde han seg, falt; der hvor han bøyde seg, der falt han og ble tilintetgjort. 28 Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket? 29 De vise blant hennes adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv i sine ord: 30 Har de ikke funnet og delt bytte? En pike, to piker for hver mann, brokete klær som bytte for Sisera, brokete, broderte klær som bytte, brokete, broderte plagg både foran og bak som bytte. 31 Slik skal alle dine fiender omkomme, Herre, men de som elsker ham, skal være som solen når den går frem i all sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, mitt horn er løftet i Herren, min munn har åpnet seg vidt mot mine fiender; for jeg har gledet meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren; det er ingen foruten Deg, og ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så stolt, la ikke overmodige ord komme ut av deres munn; for Herren er en Gud som vet alt, og Hans handlinger er alltid rette. 4 De sterke buene er brutt, og de svake har fått styrke belte. 5 De mette har hyret seg for brød, og de sultne har sluttet å hungre, til og med den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange sønner, har blitt svak. 6 Herren dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og opp igjen. 7 Herren gjør fattig og gjør rik, nedtrykker, og løfter opp. 8 Han reiser den ringe opp fra støvet, han løfter den fattige fra asken for å sette dem blant prinser, og lar dem arve høye seter. For jordens grunnvoller hører Herren til, og han har satt verden på dem. 9 Han vokter sine trofastes skritt, men de ugudelige må bli stille i mørket; for ingen blir mektig ved egen kraft. 10 De som strider med Herren, skal bli knust, han skal tordne over dem fra himmelen. Herren skal dømme jordens ender, og han skal gi styrke til sin konge og opphøye sin salvedes horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Siden sa kong Ezekias og lederne til levittene at de skulle lovprise Herren med ord av David og seeren Asaf; og de lovpriste med stor glede, bukket og bøyde seg.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender leger.
  • Sal 18:1 : 1 Til sangmesteren; Davids, Herrens tjener, salme, som talte ordene av denne sang for Herren den dagen Herren hadde fritatt ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Herre, hør, og vær meg nådig; Herre, vær min hjelper. 12 Du har vendt min klagesang til dans for meg, du har tatt av meg sørgeklærne og kledd meg i glede,
  • Sal 107:17-22 : 17 De som i sin dårskaps vei ble plaget for sine overtredelsers skyld, 18 deres sjel fant all mat vemmelig, og de nærmet seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra deres undergang. 21 La dem takke Herren for hans miskunnhet, for hans underfulle gjerninger mot menneskebarna, 22 og ofre takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, fordi han hører min stemme og mine bønner. 2 For han bøyde sitt øre til meg; derfor vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever. 3 Dødens snarer omsluttet meg, gravens redsler grep meg; jeg møtte nød og sorg. 4 Men jeg kalte på Herrens navn: Kjære Herre, redd min sjel!
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren tugtet meg hardt, men overga meg ikke til døden. 19 Åpne rettferdighetens porter for meg; jeg vil gå inn i dem for å takke Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: Jeg vil takke deg, Herre, fordi du var sint på meg, men nå har du vendt bort din vrede, og du trøster meg. 2 Se, Gud er min frelse, jeg vil være trygg og ikke frykte, for Herren, Herren er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. 3 Dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Takk Herren, påkall hans navn, fortell om hans gjerninger blant folkene, kunngjør at hans navn er opphøyd. 5 Syng lovsanger til Herren, for han har gjort herlige ting; la dette bli kjent over hele jorden! 6 Rop høyt og syng med glede, du som bor i Sion, for Israels Hellige er stor blant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss i stykker, men han vil også lege oss; han har slått oss, men han vil forbinde våre sår. 2 På den tredje dagen vil han gi oss liv; han vil reise oss opp så vi kan leve i hans nærvær.
  • Jona 2:1-9 : 1 Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Og fra fiskens mage ba Jonas til Herren sin Gud. 3 Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger slo over meg. 5 Jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne, men jeg vil fortsatt se mot ditt hellige tempel. 6 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, avgrunnen omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes grunnvoller; jordens porter var lukket bak meg for alltid. Men du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven. 8 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren, og min bønn kom til deg i ditt hellige tempel. 9 De som holder fast ved falskhetens vrangforestillinger, forlater sin trofasthet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den samme tiden sendte Merodak-Baladan, sønnen til Baladan, kongen av Babylon, brev og gaver til Esekias, fordi han hadde hørt at han hadde vært syk og blitt frisk igjen.

    2Esekias ble glad over dem og viste dem hele skattkammeret sitt, med sølv, gull, krydder, den fineste oljen, våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ingenting Esekias ikke lot dem se, verken i slottet sitt eller i hele kongedømmet sitt.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Esekias og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Esekias svarte: De har kommet fra et land langt borte, fra Babylon.

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1På den tiden ble Hiskia alvorlig syk, og profeten Jesaja, Amos' sønn, kom til ham og sa: Dette sier Herren: Gjør ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa:

    3Å Herre! Husk nå hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne; og Hiskia gråt høyt.

    4Før Jesaja hadde forlatt den midtre gårdsplassen, kom Herrens ord til ham:

    5Gå tilbake og si til Hiskia, leder for mitt folk: Dette sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil legge femten år til ditt liv, og jeg vil redde deg og denne byen fra Assyrerkongens hånd, og beskytte denne byen for min og min tjener Davids skyld.

    7Da sa Jesaja: Hent en fikenklump; og de hentet den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Da spurte Hiskia Jesaja: Hva er tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg skal gå opp til Herrens hus på den tredje dagen?

    9Jesaja svarte: Dette skal være et tegn fra Herren til deg på at Herren skal gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå ti grader frem, eller gå ti grader tilbake?

    10Hiskia svarte: Det er lett for skyggen å bøye seg ti grader nedover, men ikke for skyggen å gå ti grader tilbake.

    11Jesaja, profeten, ropte til Herren, og han lot skyggen gå ti grader tilbake på Akas' solviser, der den hadde gått ned.

    12På den samme tiden sendte Berodak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babel, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1I de samme dager ble Esekias dødssyk, og Jesaja, sønn av Amos, profeten, kom til ham og sa: Så sier Herren: Gjør i stand huset ditt, for du skal dø og ikke leve.

    2Esekias vendte ansiktet mot veggen og ba til Herren,

    3og sa: Å, Herre! Husk at jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Esekias gråt bittert.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:

    5Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til dine dager.

    6Jeg vil redde deg og byen fra assyrerkongens hånd og beskytte denne byen.

    7Og du skal få dette tegnet fra Herren, at Herren vil gjøre som han har sagt:

    8Se, jeg vil få skyggene til å trekke seg ti trinn tilbake på Ahas' solur, som den har gått ned. Slik gikk solen ti trinn tilbake på urskiven som den hadde gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Så frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankeribs, kongen av Assyrias, hånd og fra alle andre, og ledet dem på alle sider.

    23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda, så han fra da av hadde stor anseelse i alle folkenes øyne.

    24I de dager ble Hiskia dødelig syk, og han ba til Herren, og Han svarte ham og ga ham et underfullt tegn.

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21Jesaja hadde sagt at de skulle ta en klump fiken og legge den som et plaster på byllen, så skulle han bli frisk.

    22Og Esekias hadde spurt: Hva skal være tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Det øvrige av Hiskias gjerninger og hans barmhjertighetshandlinger er skrevet i Jesajaboken, synet til profeten Amos' sønn, og i boka om Juda og Israels konger.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort til dødsrikets porter; jeg mister resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Hiskia tok imot brevene fra sendebudene og leste dem; og han gikk opp til Herrens hus og spredte dem ut for Herrens ansikt.

    15Så ba Hiskia til Herren og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, et budskap til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt det du har bedt til meg om angående Senacherib, kongen av Assyria.

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Esekias tok imot brevene fra budbringernes hender, leste dem og gikk opp til Herrens hus, hvor han bredte dem ut for Herrens ansikt.

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Esekias hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord:

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Esekias og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du har bedt til meg mot Sankerib, kongen av Assyria.

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Kongen sa til Hasael: Ta med en gave til Guds mann og spør Herren gjennom ham: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Hiskia sa til Jesaja: Herrens ord, som du har talt, er godt. Og han tenkte: Er det ikke godt så lenge det er fred og trygghet i mine dager?

  • Jes 37:5
    69%

    5Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Resten av historien om Akas, hva han gjorde, er det ikke nedskrevet i boken om Judas kongers historie?

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv lå i krig mot Lakis med hele sin styrke, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda i Jerusalem og sa:

  • Sal 30:2
    69%

    2Herre, jeg vil opphøye deg, for du har løftet meg opp, og du lot ikke fiendene mine glede seg over meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1I Kong Esekias' fjortende år skjedde det at kong Sanherib av Assyria dro opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren vil bevare ham og holde ham i live; han skal være lykkelig på jorden, og du vil ikke overgi ham til fiendene.