Men Jonas gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte kostnaden for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.
Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
Men Jona bestemte seg for å flykte til Tarsis og kom seg bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jafo, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, borte fra Herrens nærvær, og dro ned til Joppe; der fant han et skip som seilte til Tarsis, han betalte farten, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis, borte fra Herrens nærvær.
Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jafo, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis bort fra Herrens nærhet.
But Jonah rose to flee to Tarshish from the presence of the Lord. He went down to Joppa, found a ship going to Tarshish, paid the fare, and boarded it to go with them to Tarshish, away from the Lord.
Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.
But ah rose up to flee unto Tarshish from the presence of the LORD, and went down to Joppa; and he found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of the LORD.
Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.
But Jonah rose to flee to Tarshish from the presence of the LORD, and went down to Joppa; and he found a ship going to Tarshish: so he paid the fare and went down into it, to go with them to Tarshish from the presence of the LORD.
But Jonah rose up to flee unto Tarshish from the presence of the LORD, and went down to Joppa; and he found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of the LORD.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
Men Jona gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
And Ionas made hi ready to fle to Tharsis fro the presens of ye LORde and gatt hym downe to Ioppe and founde there a sheppe ready to goo to Tharsis and payed his fare and wet aborde to goo with them to Tharsis fro the presens of the LORde.
And Ionas made him ready to fle vnto Tharsis from the presence of the LORDE, and gat him downe to Ioppa: where he founde a shippe ready for to go vnto Tharsis. So he payde his fare, and wente aborde, that he might go with them vnto Tharsis from the presence of the LORDE.
But Ionah rose vp to flee into Tarshish fro the presence of the Lord, and went downe to Iapho: and he founde a ship going to Tarshish: so he payed the fare thereof, and went downe into it, that he might go with them vnto Tarshish, from the presence of the Lord.
And Ionas rose vp to flee into Tharsis from the presence of the Lorde, and went downe to Ioppa, and founde a ship going to Tharsis: so he payed his fare, and went downe into it, that he might go with them vnto Tharsis from the presence of the Lorde.
But Jonah rose up to flee unto Tarshish from the presence of the LORD, and went down to Joppa; and he found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of the LORD.
But Jonah rose up to flee to Tarshish from the presence of Yahweh. He went down to Joppa, and found a ship going to Tarshish; so he paid its fare, and went down into it, to go with them to Tarshish from the presence of Yahweh.
And Jonah riseth to flee to Tarshish from the face of Jehovah, and goeth down `to' Joppa, and findeth a ship going `to' Tarshish, and he giveth its fare, and goeth down into it, to go with them to Tarshish from the face of Jehovah.
But Jonah rose up to flee unto Tarshish from the presence of Jehovah; and he went down to Joppa, and found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of Jehovah.
But Jonah rose up to flee unto Tarshish from the presence of Jehovah; and he went down to Joppa, and found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of Jehovah.
And Jonah got up to go in flight to Tarshish, away from the Lord; and he went down to Joppa, and saw there a ship going to Tarshish: so he gave them the price of the journey and went down into it to go with them to Tarshish, away from the Lord.
But Jonah rose up to flee to Tarshish from the presence of Yahweh. He went down to Joppa, and found a ship going to Tarshish; so he paid its fare, and went down into it, to go with them to Tarshish from the presence of Yahweh.
Instead, Jonah immediately headed off to Tarshish to escape from the commission of the LORD. He traveled to Joppa and found a merchant ship heading to Tarshish. So he paid the fare and went aboard it to go with them to Tarshish far away from the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det blåste opp til en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bli knust.
5Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
8De spurte ham: Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva driver du med, og hvor kommer du fra? Hva er ditt hjemland, og hvem hører du til?
9Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.
10Da ble mennene enda mer redde, og de sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.
14Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.
16Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom for andre gang til Jonas og sa:
2Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3Jonas gjorde seg klar og dro til Ninive i tråd med Herrens ord; Ninive var en stor by for Gud, tre dagers reise.
4Jonas begynte å gå inn i byen en dags reise, og ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
6Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
1Dette gjorde Jonas veldig sint, og han ble fullt av sinne.
2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde.
3Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Men Herren sa: Har du rett til å være sint?
5Jonas hadde forlatt byen og satt seg øst for den. Der hadde han laget seg en hytte og satt i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
6Da sørget Herren Gud for en plante som vokste opp over Jonas, for å gi skygge til hodet hans og fri ham fra ubehaget. Jonas ble veldig glad for planten.
7Men Gud sørget for en orm ved morgengry dagen etter som stakk planten, så den visnet.
8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen skint på Jonas' hode så han ble utmattet. Han ønsket å dø, og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9Men Gud sa til Jonas: Har du rett til å være sint på grunn av planten? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, til døden.
10Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
9De som holder fast ved falskhetens vrangforestillinger, forlater sin trofasthet.
10Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
1Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2Og fra fiskens mage ba Jonas til Herren sin Gud.
24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.
40For slik som Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.
41Mennene fra Ninive skal reise seg i dommen mot denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og her er mer enn Jonas.
23De som drar ut på havet i skip, som gjør sitt arbeid i store vann,
6Dra over til Tarsis, klag, dere innbyggere på øya.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.
8Det er bestemt at hun skal avkles, hun skal føres bort, hennes tjenestepiker skal sørge som duers kurrende lyd og slå seg på brystet.
37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
30Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.
41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
36Han allierte seg med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber.
25Han gjenerobret Israels områder, fra inngangen til Hamat til havet i Araba, i tråd med Herrens, Israels Guds ord, som ble talt gjennom sin tjener profeten Jonas, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil ha medfølelse med det? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?