Josva 24:28
Så lot Josva folket dra, hver til sin arv.
Så lot Josva folket dra, hver til sin arv.
Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv.
Så sendte Josva folket bort, hver til sin arvelodd.
Så lot Josva folket gå, hver mann til sin arvelodd.
Så sendte Josva folket bort, hver til sin eiendom.
Så lot Josva folket dra bort, hver til sin arv.
Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv.
Så sendte Josva folket hjem, hver til sin arvelodde.
Så lot Josva folket dra, hver til sin arv.
Deretter lot Joshua folket dra, hver mann til sin arv.
Så lot Josva folket dra, hver til sin arv.
Deretter lot Josva folket dra, hver til sin arv.
Then Joshua dismissed the people, each to their own inheritance.
Så lot Josva folket dra hver til sin arv.
So hua let the people depart, every man unto his inheritance.
Så lot Josva folket dra hver til sin arv.
So Joshua let the people depart, every man to his own inheritance.
So Joshua let the people depart, every man unto his inheritance.
Så sendte Josva folket bort, hver til sin arv.
Så sendte Josva folket bort, hver til sin arv.
Så sendte Josva folket bort, hver til sin arvelodd.
Så lot Josva folket gå, hver mann til sin arv.
So Joshua sent the people away, every man unto his inheritance.
So Joshua let the people depart, every man unto his inheritance.
So Iosua let the people go euery one to his enheritauce.
Then Ioshua let the people depart, euery man vnto his inheritance.
And so Iosuah let the people depart, euery man vnto his inheritaunce.
So Joshua let the people depart, every man unto his inheritance.
So Joshua sent the people away, every man to his inheritance.
And Joshua sendeth the people away, each to his inheritance.
So Joshua sent the people away, every man unto his inheritance.
So Joshua sent the people away, every man unto his inheritance.
Then Joshua let the people go away, every man to his heritage.
So Joshua sent the people away, every man to his inheritance.
When Joshua dismissed the people, they went to their allotted portions of land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Josva hadde latt folket dra hjem, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie.
7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste som levde etter Josva, levde. De hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
6Så velsignet Josva dem og lot dem dra, og de dro til sine telt.
7Moses hadde gitt halve Manasses stamme en arv i Basan, og den andre halvdelen ga Josva en arv med deres brødre på denne siden av Jordanen mot vest. Da Josva lot dem dra til deres telt, velsignet han dem også.
24Deretter dro Israels barn hjem, hver til sin stamme og ætt, tilbake til sin eiendom.
23Josva tok hele landet slik Herren hadde sagt til Moses, og han ga det til Israel som arv etter deres delinger, etter stammene deres; og landet fikk fred fra krigen.
1Når hele folket hadde fullført overgangen av Jordan, sa Herren til Josva,
49Da de hadde fullført delingen av landet etter grensene, ga Israels barn Josva, Nuns sønn, en arv blant dem.
27Moses lot sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
30De begravde ham i hans eiendoms land, i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjellområde, nord for Gaas-fjellet.
31Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente til alle Herrens gjerninger han hadde gjort for Israel.
23Så lot Herren disse folkeslagene forbli og drev dem ikke straks bort. Og han ga dem ikke i Josvas hånd.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13"Husk hva Moses, Herrens tjener, befalte dere: 'Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.'"
28Gi Josva befaling, styrk og oppmuntre ham, for han skal gå over foran folket og dele ut landet du ser som arv.
2"Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, og gå over Jordanelven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir Israels folk."
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.
1Dette er hva Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne blant Israels stammers fedre, delte ut til arv.
1Det skjedde etter mange år, da Herren hadde gitt Israel fred fra alle sine fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og hadde nådd en høy alder,
1Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
8Da gjorde mennene seg klare og dro av sted, og Josva ga dem som skulle beskrive landet, befaling og sa: Gå gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så skal jeg her kaste lodd for dere for Herrens ansikt i Silo.
24De sa til Josva: Herren har helt klart gitt hele landet i vår hånd; ja, alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av oss.
15"Inntil Herren gir deres brødre ro som dere har, og de har tatt landet Herren deres Gud gir dem, skal dere vende tilbake til landet dere eier, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen."
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
51Disse var arvene som Eleazar presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels barns stammer fordelte ved loddtrekning i Shilo foran Herrens åsyn, ved inngangen til møteteltet. Slik fullførte de delingen av landet.
20Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, så de også kan få ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem på andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
21Jeg befalte Josva på den tiden og sa: Du har sett alt det Herren din Gud gjorde med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de rikene du drar til.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitnesbyrd mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss; ja, den skal være et vitnesbyrd mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
10Da ga Josva ordre til folkets ledere og sa:
15Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det; han unnlot ikke å gjøre noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
10Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens ansikt, og Josva delte deretter landet mellom Israels barn etter deres deler.
23Fjern nå de fremmede gudene som er blant dere, og bøy hjertene deres til Herren, Israels Gud.
24Folket sa til Josva: Vi vil tjene Herren vår Gud, og vi vil høre hans røst.
4Ettersom Herren deres Gud nå har gitt deres brødre fred, slik som han lovte dem, så vend nå tilbake til deres egne telt, til deres eget land, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
3Herren din Gud vil gå foran deg, han skal utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
5Som Herren bød Moses, gjorde Israels barn, og de fordelte landet.
21vil jeg heller ikke mer drive noen bort fra deres ansikt fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.
1Og Herren talte til Josva og sa:
1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme sammen.