Josva 9:19
Da sa alle lederne til hele menigheten: "Vi har sverget dem ved Herren, Israels Gud, og derfor kan vi ikke røre dem nå.
Da sa alle lederne til hele menigheten: "Vi har sverget dem ved Herren, Israels Gud, og derfor kan vi ikke røre dem nå.
Men alle fyrstene sa til hele forsamlingen: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi nå ikke røre dem.
Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.»
Men alle fyrstrene sa til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
Men lederne sa til hele forsamlingen: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; derfor må vi ikke berøre dem.
Da sa alle lederne til hele forsamlingen: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke berøre dem.
Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
Da sa alle lederne til forsamlingen: 'Vi har sverget overfor dem ved Herren Israels Gud; derfor kan vi ikke gjøre dem vondt.'
Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
Alle fyrsterne sa da til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre ved dem.
But all the leaders said to the assembly, 'We have sworn an oath to them by the LORD, the God of Israel, and now we cannot touch them.'
Alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre dem.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by the LORD God of Israel: now therefore we may not touch them.
Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herrens Gud i Israel; nå kan vi derfor ikke røre dem.
But all the leaders said to all the congregation, We have sworn to them by the LORD God of Israel: now therefore we may not touch them.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by the LORD God of Israel: now therefore we may not touch them.
Men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi derfor ikke røre dem.
Da sa alle lederne til menigheten: 'Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke angripe dem.
Men alle lederne sa til hele menigheten: Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke skade dem.
Men alle lederne sa til folket: Vi har avlagt ed til dem ved Herren, Israels Gud, og derfor kan vi ikke legge hånd på dem.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by Jehovah, the God of Israel: now therefore we may not touch them.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by the LORD God of Israel: now therefore we may not touch them.
all the rulers sayde vnto the whole congregacion: We haue sworne vnto them by the LORDE the God of Israel, therfore maye we not touch them.
Then all the Princes said vnto all the Congregation, We haue sworne vnto them by the Lord God of Israel: nowe therefore we may not touch them.
But all the princes sayde vnto all the congregation: We haue sworne vnto them by the Lorde God of Israel, and therfore we may not hurt them.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by the LORD God of Israel: now therefore we may not touch them.
But all the princes said to all the congregation, We have sworn to them by Yahweh, the God of Israel: now therefore we may not touch them.
And all the princes say unto all the company, `We -- we have sworn to them by Jehovah, God of Israel; and now, we are not able to come against them;
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by Jehovah, the God of Israel: now therefore we may not touch them.
But all the princes said unto all the congregation, We have sworn unto them by Jehovah, the God of Israel: now therefore we may not touch them.
But all the chiefs said to the people, We have taken an oath to them by the Lord, the God of Israel, and so we may not put our hands on them.
But all the princes said to all the congregation, "We have sworn to them by Yahweh, the God of Israel: now therefore we may not touch them.
but all the leaders told the whole community,“We swore an oath to them in the name of the LORD God of Israel. So now we can’t hurt them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Israels barn slo dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten klaget på lederne.
20Men dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av eden vi har sverget til dem."
21Lederne sa videre om dem: "La dem leve, så de kan være vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne har sagt til dem."
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor langt borte, når dere faktisk bor midt iblant oss?
15Josva inngikk en fredsavtale med dem og sluttet en pakt om at de skulle få leve, og menighetens ledere sverget det til dem.
12De svarte: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi vil gjøre som du har sagt. Og jeg kalte prestene og lot dem gi et løfte om å gjøre som dette ordet.
14De sverget eden til Herren med høy røst, med jubelskrik, med trompeter og med lurer.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’
17Mennene sa til henne: Vi skal være fri fra edens ansvar som du fikk oss til å sverge, dersom du følger våre råd.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
38På grunn av alt dette gjør vi en forpliktende avtale og skriver den ned, forseglet av våre fyrster, levitter og prester.
29de sluttet seg til sine brødre, de fornemme blant folket, og de inngikk i forbannelse og ed om at de ville vandre i Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og at de ville holde alt Herren, vår Herres, bud og hans lover og forskrifter,
30og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.
11Hele Israel har overtrådt din lov og valgt å ikke høre stemmen din; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham.
1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
5Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.
20Men hvis du røper dette oppdraget, vil vi være fri fra eden som du fikk oss til å sverge.
5Da reiste Esra seg og tok en ed av lederne, prestene, levittene og hele Israel om at de skulle gjøre som dette ordet sa, og de sverget.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil angripe meg selv.
28De sa: Vi ser tydelig at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss sverge en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg,
29at du ikke gjør oss noe ondt, som vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og latt deg dra bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
9Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
1Da dette var fullført, kom lederne fram til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landets folk med deres avskyelige handlinger, nemlig kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
14Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er noen som har unnsluppet, slik det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for ingen kan bestå foran deg.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: "Vi kommer fra et land langt borte; lag en pakt med oss nå."
7Da sa Israels menn til hevittene: "Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da lage en pakt med dere?"
2Moses talte til lederne for israelittenes stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
12Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik skal vi gjøre.
24Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
14Mennene sa til henne: Våre liv for deres, dersom dere ikke røper dette oppdraget. Når Herren gir oss landet, skal vi vise deg nåde og trofasthet.
9Så vær trofast mot ordene i denne pakten og følg dem, for at dere kan handle klokt i alt dere gjør.
14Det er ikke bare med dere alene jeg gjør denne pakten og ed,
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da bringer dere skyld over oss for Herren. Det dere gjør vil legge til våre synder og skyld, for vi har stor skyld allerede, og det er stor vrede over Israel.'
12slik at du kan tre inn i Herrens pakt, og i hans ed som Herren din Gud inngår med deg i dag.
10Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
24De svarte Josva og sa: "Det var blitt klart for oss at Herren, din Gud, hadde beordret sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere for dere; vi fryktet meget for våre liv foran dere og gjorde derfor dette.
7Vi har handlet veldig dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og rettledningene du ga Moses, din tjener.
14De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
29Det være langt fra oss å være gjenstridige mot Herren eller å vende bort fra å følge Herren ved å bygge et alter til brennoffer, matoffer og slaktoffer, utenom Herrens vår Guds alter, som er foran hans tabernakel.
16Folket svarte: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.