Dommernes bok 21:18
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet.
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre egne døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
'But we cannot give them wives from our own daughters, for we have sworn with a curse that anyone who gives a wife to Benjamin will be cursed.'
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
However, we cannot give them wives from our daughters, for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that gives a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.
& we cannot geue them oure doughters to wiues. For the children of Israel haue sworne and sayde: Cursed be he that geueth a wyfe to the BenIamites.
Howbeit we may not giue them wiues of our daughters: for the childre of Israel had sworne, saying, Cursed be he that giueth a wise to Beniamin.
Howbeit, we may not geue the wyues of our daughters. For the children of Israel had sworne, saying: Cursed be he that geueth a wyfe to Beniamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed [be] he that giveth a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he who gives a wife to Benjamin.
and we -- we are not able to give to them wives out of our daughters, for the sons of Israel have sworn, saying, Cursed `is' he who is giving a wife to Benjamin.'
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Seeing that we may not give them our daughters as wives? For the children of Israel had taken an oath, saying, Cursed is he who gives a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, 'Cursed is he who gives a wife to Benjamin.'"
But we can’t allow our daughters to marry them, for the Israelites took an oath, saying,‘Whoever gives a woman to a Benjaminite will be destroyed!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Israels barn spurte: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? For det var avlagt en ed om at den som ikke kom opp til Herren, skulle dø.
6Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
12De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
13Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
14Benjamin kom tilbake, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabes i Gilead, men det var ikke nok.
15Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
16Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
17De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
19De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De instruerte Benjamins barn: Gå og gjem dere i vingårdene.
21Se etter Silos døtre når de kommer ut for å danse, og spring frem fra vingårdene for å gripe dere en hustru av dem.
22Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
23Benjamins barn gjorde som instruert, grep kvinnene mens de danset, og tok dem til sitt land og bygde byene på nytt.
30og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.
37Og min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
3Så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
18Israels barn slo dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten klaget på lederne.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: "Vi har sverget dem ved Herren, Israels Gud, og derfor kan vi ikke røre dem nå.
20Men dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av eden vi har sverget til dem."
14De sa til dem: 'Vi kan ikke gjøre dette og gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.'
6De tok deres døtre til koner for seg selv, og gav sine egne døtre til deres sønner, og de dyrket deres guder.
12Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
13Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å kjempe mot Israels barn.
16Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
8Hver datter som arver noe fra en av Israels barns stammer, skal gifte seg med en fra sin egen fars slektslinje, slik at Israels barn kan beholde arven fra sine fedre.
12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner, og verken søke deres fred eller deres velstand, evig, slik at dere kan bli sterke og spise det gode av landet og overta det som en eiendom for deres barn, evig.
21Disse mennene er vennlige mot oss. La dem bo i landet og handle her. Se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre.
3Du skal ikke inngå ekteskap med dem; ikke gi din datter til deres sønn, og ikke ta deres datter til din sønn.
2Du skal ikke ta deg en hustru eller få sønner og døtre på dette stedet.
22De skal ikke ta til ekte en enke eller en fraskilt kvinne, men en jomfru av Israels ætter eller en enke etter en prest kan de ta.
9Bli i slekt med oss. Gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.
3Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
50Hvis du skader mine døtre eller tar flere koner enn mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte ytterligere 18 000 menn av Israels barn, alle sverdstridende.
1Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham og sa til ham: Du skal ikke gifte deg med en av døtrene i Kanaan.
7De skal ikke ta en kvinne som har vært prostituert eller er vanæret, og en kvinne som er skilt fra sin mann skal de ikke ta; for presten er hellig for sin Gud.