Dommernes bok 14:17
Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
Hun gråt for ham de sju dagene som festen varte. På den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte løsningen på gåten til sitt folks menn.
Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt på ham de syv dagene festen varte. På den syvende dagen fortalte han henne, for hun plaget ham så mye. Så fortalte hun gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham gjennom de sju dagene festen varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks barn.
Og hun gråt foran ham i de syv dagene mens festen varte; og det skjedde på den syvende dagen, at han fortalte henne, fordi hun presset ham sterkt; og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i hele de syv dagene som festen varte, og på den syvende dagen, fordi hun lå tett inntil ham, fortalte han henne gåten. Deretter overleverte hun den til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene festen varte, og på den syvende dagen fortalte han henne svaret, fordi hun plaget ham. Og hun ga gåtens løsning til sitt folk.
Hun gråt for ham i de syv dagene de hadde gjestebudet, og på den syvende dagen fortalte han henne det, fordi hun plagde ham. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
She cried before him the entire seven days of the feast, and on the seventh day, he told her because she pressed him so much. Then she revealed the answer to the riddle to her people.
Hun gråt over ham de sju dagene festdagene varte. På den sjuende dagen fortalte han henne løsningen, for hun la sånn press på ham. Så fortalte hun gåtens løsning til sitt folk.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham i de syv dagene gjestebudet varte. Til slutt, på den syvende dagen, fortalte han henne det, for hun trykte hardt på ham. Hun fortalte gåten til sitt folks menn.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted. And it came to pass on the seventh day that he told her, because she pressed him greatly. And she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
Hun gråt foran ham de sju dagene festen varte, og på den sjuende dagen forklarte han den for henne, fordi hun presset ham hardt. Og hun fortalte gåten til folkene sine.
Hun gråt gjennom de syv festdagene, og på den sjuende dagen forklarte han den til henne fordi hun klaget så mye. Og hun fortalte gåten til folket sitt.
Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
Hele de syv dagene gjestebudet varte fortsatte hun å gråte over ham, og på den syvende dagen ga han henne svaret, for hun ga ham ingen ro; og hun sendte beskjed til folkene sine.
And she wepte before him those seuen dayes, whyle they had ye feast. But on the seueth daye he tolde it her, for she was so importune vpon him. And she expounded the darke sentence vnto the children of her people.
Then Samsons wife wept before him seuen dayes, while their feast lasted: and when the seuenth day came he tolde her, because she was importunate vpon him: so she told the riddle to the children of her people.
And Samsons wyfe wept before him seuen dayes, whyle the feast lasted: And the seuenth day he told her, because she lay so sore vpo him. And she tolde the riddle to the children of her folke.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she lay sore upon him: and she told the riddle to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she weepeth for it the seven days `in' which their banquet hath been, and it cometh to pass on the seventh day that he declareth `it' to her, for she hath distressed him; and she declareth the riddle to the sons of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And she wept before him the seven days, while their feast lasted: and it came to pass on the seventh day, that he told her, because she pressed him sore; and she told the riddle to the children of her people.
And all the seven days of the feast she went on weeping over him; and on the seventh day he gave her the answer, because she gave him no peace; and she sent word of it to the children of her people.
She wept before him the seven days, while their feast lasted: and it happened on the seventh day, that he told her, because she pressed him severely; and she told the riddle to the children of her people.
She cried on his shoulder until the party was almost over. Finally, on the seventh day, he told her because she had nagged him so much. Then she told the young men the solution to the riddle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Deretter kom han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
8Noen dager senere kom han tilbake for å ta henne med seg. Han svingte av for å se på løvens kadaver, og se, det var en bisverm med honning i løvens kropp.
9Han tok honningen i sine hender, gikk videre mens han spiste, og ga noe til sin far og mor, som også spiste. Men han sa ikke til dem at han hadde tatt honningen fra løvens kadaver.
10Da faren hans kom ned til kvinnen, holdt Samson et gjestebud der, slik de unge menn vanligvis gjorde.
11Da de så ham, brakte de tretti følgesvenner til å være hos ham.
12Samson sa til dem: La meg gi dere en gåte. Hvis dere kan løse den innen de sju gjestebudsdagene, vil jeg gi dere tretti skjorter og tretti skift med klær.
13Men hvis dere ikke kan løse den, skal dere gi meg tretti skjorter og tretti skift med klær. De sa til ham: Fortell oss gåten, så vi kan høre den.
14Han sa: Fra en som eter kom det mat, og fra den sterke kom det sødme. Men de kunne ikke finne løsningen på gåten i løpet av tre dager.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lok mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Er det derfor dere har invitert oss, for å gjøre oss fattige?
16Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
18Da sa byens menn til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Da sa han til dem: Hvis dere ikke hadde pløyd med min kalv, hadde dere ikke funnet min gåte.
19Herrens Ånd kom kraftig over ham igjen, han dro ned til Asjkalon, slo i hjel tretti av deres menn, tok klærne deres og ga dem til dem som hadde løst gåten. Deretter dro han, brennende av sinne, tilbake til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til hans følgesvenn, som hadde vært brudgommens venn.
12Dalila tok nye tau, bandt ham med dem og ropte: Filisterne er over deg, Samson! Men de som lå på lur, var fremdeles i rommet. Han slet tauene av armene som en tråd.
13Dalila sa til Samson: Hittil har du lurt meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes. Han svarte: Hvis du vever mine syv hårfletter inn i veven.
14Så festet hun det med en plugg og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og trakk vevpluggen og vevstolen med.
15Hun sa til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har nå tre ganger lurt meg og ikke fortalt meg hva som gir deg din store styrke.
16Da hun plaget ham hver dag med sine ord og presset ham hardt, ble han så lei at han kunne dø.
17Så fortalte han henne hele hemmeligheten og sa: Det har aldri kommet barberkniv på hodet mitt, for jeg er innviet som nasireer til Gud fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og bli som andre mennesker.
18Da Dalila forstod at han hadde fortalt henne alt sitt hjerte, sendte hun bud etter fyrstene blant filisterne og sa: Kom opp denne gangen! Han har fortalt meg alt sitt hjerte. Da kom fyrstene blant filisterne opp til henne med sølvet i hendene.
19Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte på en mann og barberte av håret hans syv fletter. Hun begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
4Etter dette forelsket han seg i en kvinne fra Sorekdalen, som het Dalila.
5Fyrstene blant filisterne kom til henne og sa: Lokke ham, så vi kan finne ut hva som gir ham slik stor styrke og hvordan vi kan overvinne ham, for å binde og plage ham. Vi gir deg hver elleve hundre sekel sølv.
6Dalila sa til Samson: Vær så snill, fortell meg hva som gir deg så stor styrke, og hvordan du kan bindes, så man kan plage deg.
7Samson svarte henne: Hvis de binder meg med syv ferske buestrenger som ikke er blitt tørre, vil jeg bli svak og bli som et vanlig menneske.
8Så ga fyrstene blant filisterne henne syv ferske buestrenger som ikke var tørre, og hun bandt ham med dem.
9Hun hadde folk som lå på lur i rommet, og hun ropte til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han slet buestrengene fra hverandre som en tråd av hamp revner når den berører ild. Hans styrke ble ikke oppdaget.
10Da sa Dalila til Samson: Se, du har lurt meg og løyet for meg. Nå, fortell meg hvordan du kan bindes.
1Noen dager etter, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin hustru med et geitekje. Han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret, men hennes far lot ham ikke komme inn.
2Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Vennligst, la henne bli din istedenfor denne.
1Samson dro ned til Timna og så en kvinne der som var en av filisternes døtre.
2Da han kom hjem, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna som er en av filisternes døtre. Få henne til kone for meg.
3Men faren og moren hans sa til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger eller i hele folket vårt, siden du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren sin: Ta denne for meg, for hun er den rette i mine øyne.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
38Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
6Filisterne spurte: Hvem har gjort dette? De sa: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han tok hans hustru og ga henne til hans venn. Da gikk filisterne opp og brente henne og hennes far med ild.
7Men Samson sa til dem: Når dette er måten dere vil handle på, så, når jeg har hevnet meg på dere, skal jeg slutte.
7Slik skjedde det år etter år. Hver gang de dro opp til Herrens hus, irriterte Peninna henne, så hun gråt og nektet å spise.
4Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
13Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
25Mens de var i godt humør, sa de: Kall på Samson, så han kan underholde oss. De hentet Samson ut av fengselet, og han underholdt dem, mens de plasserte ham mellom søylene.
23Men hans hustru sa til ham: "Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og offergaven fra vår hånd, eller latt oss se alt dette, og heller ikke nå latt oss høre slike ting."
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
10Dypt bedrøvet ba hun til Herren og gråt bittert.
40Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.