Dommerne 11:40
Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.
Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.
at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.
År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
at Israels døtre gikk hvert år for å sørge over datteren til Jefta, gileaditten, fire dager i året.
At Israels døtre hvert år gikk for å holde klage over Jeptah, gileaditten, i fire dager i året.
Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager i året.
at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
at Israels døtre hvert år sørget over Jeftas datter i fire dager.
at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
at Israels døtre hvert år dro ut for å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år.
Each year the daughters of Israel would go out for four days to commemorate the daughter of Jephthah the Gileadite.
Hvert år drar Israels døtre ut i fire dager for å sørge over datteren til Jefta fra Gilead.
That the daughters of Israel went yearly to lament the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta, gileadittens datter, i fire dager hvert år.
That the daughters of Israel went yearly to lament the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
That the daughters of Israel went yearly to lament the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
At Israels døtre gikk hvert år for å sørge over Jefta, gileadittens datter, fire dager i året.
Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager.
at Israels døtre gikk årlig for å minnes Jefta, gileadittens datter, fire dager i året.
At kvinnene gikk år etter år for å sørge over Jefta, gileadittens datter, i fire dager hvert år.
that the daughters{H1323} of Israel{H3478} went{H3212} yearly{H3117} to celebrate{H8567} the daughter{H1323} of Jephthah{H3316} the Gileadite{H1569} four{H702} days{H3117} in a year.{H8141}
That the daughters{H1323} of Israel{H3478} went{H3212}{(H8799)} yearly{H3117}{H3117} to lament{H8567}{(H8763)} the daughter{H1323} of Jephthah{H3316} the Gileadite{H1569} four{H702} days{H3117} in a year{H8141}.
that the doughters of Israel shulde go euery yeare, and mourne for the doughter of Iephthae the Gileadite, foure dayes in the yeare.
The daughters of Israel went yere by yere to lament the daughter of Iphtah the Gileadite, foure dayes in a yeere.
The daughters of Israel came yere by yere to lamet the daughter of Iephthah the Gileadite, foure dayes in a yere.
[That] the daughters of Israel went yearly to lament the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
that the daughters of Israel went yearly to celebrate the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
from time to time the daughters of Israel go to talk to the daughter of Jephthah the Gileadite, four days in a year.
that the daughters of Israel went yearly to celebrate the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
that the daughters of Israel went yearly to celebrate the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
For the women to go year by year sorrowing for the daughter of Jephthah the Gileadite, four days in every year.
that the daughters of Israel went yearly to celebrate the daughter of Jephthah the Gileadite four days in a year.
Every year Israelite women commemorate the daughter of Jephthah the Gileadite for four days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren ut for å møte ham med tamburiner og dans; og hun var hans eneste barn, han hadde verken sønn eller datter ellers.
35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
36 Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
37 Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
38 Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
7 Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
10 De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
28 Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29 Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30 Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31 da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32 Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
1 Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.
2 Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3 Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5 Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
10 De sendte tolv tusen soldater med ordre: Gå og slå ned innbyggerne i Jabes i Gilead, inkludert kvinner og barn.
11 Dette skal dere gjøre: Alle menn og kvinner som har vært sammen med en mann, skal drepes.
12 De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.
4 Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
1 Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og derfor overga Herren dem til filistrenes hånd i førti år.
24 Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
14 Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15 Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
3 Etter ham steg Ja'ir, gileaditten, fram og var dommer over Israel i tjueto år.
20 Fortell det ikke i Gat, proklamer det ikke på gatene i Askelon, så ikke filisternes døtre gleder seg, så ikke de uomskårne jentene jubler.
7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.
13 Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
13 ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
17 Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.
4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.
4 På den tiden dømte Debora, en profetkvinne og Lapidoths hustru, Israel.
3 Når en mann lover et løfte til Herren eller sverger en ed og påtar seg en forpliktelse, skal han ikke bryte ordet sitt; han skal gjøre alt som har kommet ut av hans munn.
20 Men hør, dere kvinner, Herrens ord, og la ørene høre hans munns ord; lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin venninne i klagesang.
21 da skal de føre piken til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har utført skammelige handlinger i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.
1 Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
11 På den dagen skal det være en stor klage i Jerusalem, som klagen ved Hadad-Rimmon i Megiddos dal.
8 De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
2 Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
9 Han hadde tretti sønner, og tretti døtre sendte han bort til giftermål, og han hentet tretti døtre til sine sønner fra utenfor. Han dømte Israel i syv år.
17 Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
10 Som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Selofhads døtre.
19 De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.