Dommernes bok 11:40

Modernisert Norsk Bibel 1866

Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:11 : 11 ved lyden av skytterne, der vann blir hentet; der skal de snakke om Herrens rettferdigheter, om hans rettferdigheter mot landsbyene i Israel; da steg Herrens folk ned til portene.
  • 1 Kong 9:25 : 25 Salomo ofret tre ganger i året brennoffer og fredsoffer på alteret han hadde bygget for Herren, og brente røkelse på det, og han fullførte huset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    34Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren ut for å møte ham med tamburiner og dans; og hun var hans eneste barn, han hadde verken sønn eller datter ellers.

    35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.

    37Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.

    38Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 70%

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.

  • 70%

    28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.

    29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.

    30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,

    31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.

    32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 70%

    1Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.

    2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.

  • 68%

    10De sendte tolv tusen soldater med ordre: Gå og slå ned innbyggerne i Jabes i Gilead, inkludert kvinner og barn.

    11Dette skal dere gjøre: Alle menn og kvinner som har vært sammen med en mann, skal drepes.

    12De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.

  • 4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.

  • 1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og derfor overga Herren dem til filistrenes hånd i førti år.

  • 24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.

  • 67%

    14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 3Etter ham steg Ja'ir, gileaditten, fram og var dommer over Israel i tjueto år.

  • 20Fortell det ikke i Gat, proklamer det ikke på gatene i Askelon, så ikke filisternes døtre gleder seg, så ikke de uomskårne jentene jubler.

  • 7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få hustruer? Vi har sverget at vi ikke skal gi dem våre døtre som hustruer.

  • 13Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.

  • 13ville dere vente til de ble voksne? Ville dere forsake å bli gift? Nei, mine døtre, for det er langt mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»

  • 17Hun gråt over ham hele den sjuende dagen av gjestebudet. Til slutt, på den sjuende dagen, fortalte han henne løsningen, fordi hun presset ham hardt. Så fortalte hun den videre til sine folk.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene; alle hennes porter er ødelagt, prestene sukker, jomfruene er bedrøvet, og selv er hun fylt med bitterhet.

  • 4På den tiden dømte Debora, en profetkvinne og Lapidoths hustru, Israel.

  • 3Når en mann lover et løfte til Herren eller sverger en ed og påtar seg en forpliktelse, skal han ikke bryte ordet sitt; han skal gjøre alt som har kommet ut av hans munn.

  • 20Men hør, dere kvinner, Herrens ord, og la ørene høre hans munns ord; lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin venninne i klagesang.

  • 21da skal de føre piken til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har utført skammelige handlinger i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.

  • 66%

    1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

  • 11På den dagen skal det være en stor klage i Jerusalem, som klagen ved Hadad-Rimmon i Megiddos dal.

  • 8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.

  • 2Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.

  • 9Han hadde tretti sønner, og tretti døtre sendte han bort til giftermål, og han hentet tretti døtre til sine sønner fra utenfor. Han dømte Israel i syv år.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 10Som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Selofhads døtre.

  • 19De sa: Det er en Herrens høytid i Sjilo hvert år, nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.