Dommernes bok 11:28
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
But the king of the Ammonites would not listen to the message Jephthah sent to him.
Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
However, the king of the children of Ammon did not listen to the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.
Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Neuertheles the kynge of the children of Ammon wolde not heare ye wordes of Iephthae, which he sent vnto him.
Howbeit the King of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iphtah, which he had sent him.
Howbeit, the king of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iephthah, which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
And the king of the Bene-Ammon hath not hearkened unto the words of Jephthah which he sent unto him,
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
The king of the children of Ammon, however, did not give ear to the words which Jephthah sent to him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
But the Ammonite king disregarded the message sent by Jephthah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.
11Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det.
37Men du måtte ikke nærme deg ammonittenes land, hele området ved elven Jabbok, til byene i fjellene, og alt Herren vår Gud hadde forbudt oss å nærme oss.
1Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
2Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia.
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke holde tilbake min dom, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt land.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
17Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.
20Amazja nektet å lytte, for dette kom fra Gud, planlagt for å gi dem i Joas' hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.
1Etter dette skjedde det at Nahas, kongen av ammonittene, døde, og sønnen hans ble konge etter ham.
45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.
10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
11Derfor sier Herren: Se, jeg lar det komme en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre.