Dommerne 11:39

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,

  • Norsk King James

    Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • o3-mini KJV Norsk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • KJV 1769 norsk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months,{H2320} that she returned{H7725} unto her father,{H1} who did{H6213} with her according to his vow{H5088} which he had vowed:{H5087} and she knew{H3045} not man.{H376} And it was a custom{H2706} in Israel,{H3478}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months{H2320}, that she returned{H7725}{(H8799)} unto her father{H1}, who did{H6213}{(H8799)} with her according to his vow{H5088} which he had vowed{H5087}{(H8804)}: and she knew{H3045}{(H8804)} no man{H376}. And it was a custom{H2706} in Israel{H3478},

  • Coverdale Bible (1535)

    And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,

  • Geneva Bible (1560)

    And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:

  • Bishops' Bible (1568)

    And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Webster's Bible (1833)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [

  • Bible in Basic English (1941)

    And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,

  • World English Bible (2000)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • NET Bible® (New English Translation)

    After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.

Henviste vers

  • Dom 11:31 : 31 da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
  • 1 Sam 1:22 : 22 Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."
  • 1 Sam 1:24 : 24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Silo, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin. Gutten var fremdeles veldig liten.
  • 1 Sam 1:28 : 28 Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Hele sitt liv skal han tilhøre Herren." Og de tilba Herren der.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel tjente for Herrens åsyn, en ung gutt, iført en linneefork.
  • Jes 66:3 : 3 Den som ofrer en okse, er som en som dreper en mann. Den som ofrer et lam, er som en som bryter nakken på en hund. Den som ofrer matoffer, er som en som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse til minne, er som en som velsigner urett. De har alle valgt sine egne veier, og deres sjel har glede i avskyeligheter.
  • 3 Mos 27:28-29 : 28 Men ingen med band som er helliget til Herren, av alt han har, enten det er mennesker eller dyr eller jord, skal selges eller løses; alt med band er spesielt hellig for Herren. 29 Ingen som er viet ved band blant mennesker skal løses; de skal visselig dø.
  • 5 Mos 12:31 : 31 Du skal ikke gjøre slik med Herren din Gud; for de har med sine guder gjort alt som er motbydelig for Herren og som han hater; de har til og med brent sine sønner og døtre i ilden for sine guder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 40 Israels døtre drar hvert år av sted for å sørge over Jeftas datter, fire dager i året.

  • 83%

    34 Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren ut for å møte ham med tamburiner og dans; og hun var hans eneste barn, han hadde verken sønn eller datter ellers.

    35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.

    36 Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.

    37 Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.

    38 Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 71%

    1 Det skjedde i de samme dagene, da det ikke var noen konge i Israel, at det bodde en levitt på siden av Efraims fjell, som hadde tatt seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2 Men medhustruen hans hadde vært utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.

    3 Da gjorde mannen hennes seg klar og dro etter henne for å tale vennlig med henne og få henne tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da hennes far så ham, ble han glad for å møte ham.

    4 Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.

  • 13 Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.

  • 71%

    29 Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.

    30 Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,

    31 da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.

    32 Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 71%

    3 Når en mann lover et løfte til Herren eller sverger en ed og påtar seg en forpliktelse, skal han ikke bryte ordet sitt; han skal gjøre alt som har kommet ut av hans munn.

    4 Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,

    5 og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.

    6 Men hvis hennes far annullerer det den dagen han hører det, da skal det ikke stå ved makt; og Herren skal tilgi henne fordi hennes far har annullert det.

  • 70%

    1 Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.

    2 Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3 Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.

    4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5 Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 69%

    10 De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.

    11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.

  • 12 De fant fire hundre unge jomfruer i Jabes i Gilead, og førte dem til leiren i Sjilo, i Kanaans land.

  • 11 Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."

  • 7 Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 69%

    19 De skal pålegge ham en bot på hundre sekler sølv til pikens far, fordi han har spredd et dårlig rykte om en jomfru i Israel, og hun skal forbli hans kone. Han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever.

    20 Men hvis anklagen er sann og det ikke finnes jomfrutegn hos piken,

    21 da skal de føre piken til døren av hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har utført skammelige handlinger i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du fjerne det onde fra deg.

  • 68%

    14 og anklager henne for skammelig oppførsel og sprer et dårlig rykte, og sier: Jeg giftet meg med denne kvinnen, men fant ingen jomfrudom hos henne,

    15 da skal pikenes far og mor ta hennes jomfrutegn og fremvise dem for byens eldste ved porten.

  • 15 Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 19 Så sto hun opp, gikk bort og tok av seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.

  • 9 Hvis han forlover henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.

  • 16 Men hvis han annullerer dem etter at han har hørt det, da skal han bære hennes synd.

  • 12 Hun svarte: Nei, bror, krenk meg ikke, for en slik skam er det ikke lov å gjøre i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.

  • 4 Hun skal bli hjemme i trettitre dager etter fødselen mens hun renser seg; hun skal ikke berøre noe hellig eller komme inn i helligdommen før dagene med hennes renselse er fullført.

  • 27 For det var på marken han fant henne, og den forlovede jenta ropte, men det var ingen som kunne redde henne.

  • 67%

    1 Noen dager etter, i hvetehøstens tid, besøkte Samson sin hustru med et geitekje. Han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret, men hennes far lot ham ikke komme inn.

    2 Hennes far sa: Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Vennligst, la henne bli din istedenfor denne.

  • 17 Nå har han anklaget henne og sagt at han ikke fant jomfrudom hos henne. Her er beviset for min datters jomfrustand. Så skal de spre klærne foran de eldste i byen.

  • 1 Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.

  • 22 Men Hanna dro ikke med, for hun sa til mannen sin: "Når gutten er avvent, skal jeg ta ham med, så han kan fremtre for Herren og bli der for alltid."

  • 3 Da de syv årene var over, vendte hun tilbake fra filisternes land og gikk for å be kongen om å få sitt hus og jord tilbake.

  • 23 Hvis en jente, en jomfru, er forlovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,

  • 16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,

  • 9 Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'