Dommerne 3:24
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
Etter at han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til kammeret var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i svalkammeret.
Da han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til den øvre salen var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige rommet.
Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.»
Når han var gått ut, kom tjenerne hans; og da de så at, se, dørene til salongen var låst, sa de: Sannelig, han dekker føttene sine i sitt sommerkammer.
Da han var gått, kom tjenerne, og da de så at dørene til loftet var låst, sa de: "Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige kammer."
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han forlot rommet, kom hans tjenere. Da de så at dørene til logen var låst, sa de: «Sikkert har han trukket seg tilbake til sin sommerloge.»
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han var gått ut, kom hans tjenerne og så, og se, salens dører var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i det kjølige kammeret.'
After he was gone, the servants came and found the doors of the upper room locked. They said, 'He must be relieving himself in the cool inner room.'
Da han hadde gått, kom tjenerne og så, og se, dørene til takkammeret var låst. De sa: 'Han dekker vel sine føtter i den indre kjølige kammeret.'
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han hadde gått ut, kom tjenerne tilbake; da de så at dørene til det svale rommet var låst, sa de: «Han dekker føttene sine i det svale rommet.»
When he had gone out, his servants came; and when they saw that the doors of the chamber were locked, they said, Surely he is covering his feet in his summer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han var gått ut, kom hans tjenere; og se, dørene til det øvre rommet var låste; de sa: Han dekker sine føtter i det øvre kammeret.
Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen.
Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.»
Now when he was gone out,{H3318} his servants{H5650} came;{H935} and they saw,{H7200} and, behold, the doors{H1817} of the upper room{H5944} were locked;{H5274} and they said,{H559} Surely he is covering{H5526} his feet{H7272} in the upper{H4747} chamber.{H2315}
When he was gone out{H3318}{(H8804)}, his servants{H5650} came{H935}{(H8804)}; and when they saw{H7200}{(H8799)} that, behold, the doors{H1817} of the parlour{H5944} were locked{H5274}{(H8803)}, they said{H559}{(H8799)}, Surely he covereth{H5526}{(H8688)} his feet{H7272} in his summer{H4747} chamber{H2315}.
Now whan he was gone, his seruauntes came in, and sawe that the dore of the Sommer perler was lockte, and they sayde: peraduenture he is gone to the preuye in the syled Sommer perler.
And when he was gone out, his seruantes came: who seeing that the doores of the parler were locked, they sayd, Surely he doeth his easement in his sommer chamber.
When he was gone out, his seruauntes came: And when they sawe that the doores of the parler were locked, they sayde, Suerly he couereth his feete in his sommer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour [were] locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
and he hath gone out, and his servants have come in, and look, and lo, the doors of the upper chamber are bolted, and they say, `He is only covering his feet in the inner chamber of the wall.'
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he had gone, the king's servants came, and saw that the doors of the summer-house were locked; and they said, It may be that he is in his summer-house for a private purpose.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and behold, the doors of the upper room were locked; and they said, "Surely he is covering his feet in the upper room."
When Ehud had left, Eglon’s servants came and saw the locked doors of the upper room. They said,“He must be relieving himself in the well-ventilated inner room.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Ehud lagde seg et tveegget sverd, en alen langt, og festet det under klærne til høyre hofte.
17 Han presenterte gaven for Eglon, moabitterkongen som var en svært fet mann.
18 Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå.
19 Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut.
20 Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage.
22 Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut.
23 Ehud gikk ut gjennom forhallen og stengte dørene til salen bak seg og låste dem.
25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke salens dører; derfor tok de nøkkelen og åpnet, og se, de fant sin herre død på gulvet.
26 Mens de nølte, flyktet Ehud, passerte de utskårne bildene og unnslapp til Seira.
17 Han kalte på tjeneren sin som hjalp ham og sa: Kast denne kvinnen ut fra meg og lås døren etter henne.
8 Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus.
32 Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
10 La oss lage et lite, murt rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
11 En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
4 Når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger. Gå deretter inn, løft teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
26 Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.
3 Saul tok da tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans ved steinete steder hvor det finnes fjellgeiter.
5 Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
11 Så ropte portvokteren, og de ga beskjed inne i kongens hus.
7 Så forfulgte mennene dem langs veien mot Jordan, fram til vadestedene, og porten ble lukket etter at de som forfulgte dem, var dratt ut.
8 Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket.
20 Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
8 Døren til den midterste etasjen var på høyre side av huset, og man gikk opp spiraltrapper til den midterste etasje og videre til den tredje.
7 De hadde kommet inn i huset mens han lå på sin seng i sitt soverom, og de slo ham, drepte ham og skar av hodet hans. Så tok de hodet og gikk hele natten gjennom Araba-sletten.
8 Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
12 En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
33 Han gikk inn, lukket døren for seg og ham og ba til Herren.
21 Hun gikk opp og la ham i gudsmannens seng og lukket døren etter seg og gikk ut.
10 Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd.» Han gikk inn i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
11 Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og bar dem, og de bar dem tilbake til vaktenes rom.
28 Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene dem, og så brakte de dem tilbake til vaktens kammer.
13 David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
3 Da kongeriket var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne sine, de som hadde drept kongen, hans far.
7 Se Salomos seng, omringet av seksti mektige menn, av de tapre krigerne i Israel.
16 Det var smale vinduer og paneler helt rundt de tre nivåene, mot hver dørtreskel, panelt med treverk fra bakken til vinduene, som også var panelte.
32 Mannen kom inn i huset, løste kamelene, og gav dem halm og fôr, og brakte vann for å vaske føttene hans og føttene til de mennene som var med ham.
6 Lot gikk ut til dem ved døren, lukket den etter seg,
32 Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
25 Da de forlot ham, lot de ham ligge i store smerter. Hans tjenere sammensverget seg mot ham på grunn av Jojadas, prestens, sønners blod, og de drepte ham i sengen. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
12 Dørene til de kamrene som lå langs veien mot sør, hadde inngang fra øst ved den vakre muren.
13 Da hun så at han hadde latt kappen bli hos henne og flyktet ut,
8 Juda ble avdekket, og den dagen så du etter rustningen i Skogens hus.
16 Hun oppbevarte kappen hos seg til hennes herre kom hjem.
20 De gikk inn til kongen i forgården etter å ha lagt rullen til side i Elasjamas kammer; de fortalte kongen om alt.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og var i godt humør, gikk han for å legge seg ytterst ved kornbunken. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.