Lukas 15:22
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
But the father said to his servants, 'Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: Ta frem den beste kappen og ta den på ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But the father said to his servants, Bring out the best robe and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But his father sayde to his servautes: bringe forth that best garment and put it on him and put a rynge on his honde and showes on his fete.
But the father sayde vnto his seruauntes: Brynge forth the best garment, and put it vpon him, and geue him a rynge vpon his hande, and shues on his fete,
Then the father said to his seruaunts, Bring foorth the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and shoes on his feete,
But the father saide to his seruauntes: bryng foorth the best garment, and put it on hym, and put a ryng on his hande, and shoes on his feete:
‹But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put› [it] ‹on him; and put a ring on his hand, and shoes on› [his] ‹feet:›
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
`And the father said unto his servants, Bring forth the first robe, and clothe him, and give a ring for his hand, and sandals for the feet;
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Get out the first robe quickly, and put it on him, and put a ring on his hand and shoes on his feet:
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
But the father said to his slaves,‘Hurry! Bring the best robe, and put it on him! Put a ring on his finger and sandals on his feet!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
25Men hans eldste sønn var på marken, og da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Og han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Men han ble sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
31Men han sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
20Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere tok den yngste sønnen alt han hadde og dro til et land langt borte, og sløste bort alt han eide i et liv i utskeielser.
14Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk bort og slo seg til hos en av innbyggerne i det landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete griser.
1Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt, oksene og det fete dyret er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og inviter så mange dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, slik at bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kom kongen inn for å se på gjestene, og han så der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, ta ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og gnissing av tenner.
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
22Tjeneren sa, ‘Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
23Herren svarte: ‘Gå ut på veiene og stiene og nøde dem til å komme, så huset mitt kan bli fullt.
16Jesus svarte: «En mann holdt et stort festmåltid og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’
3Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
15Da han var vendt tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenere som han hadde gitt pengene til, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
12Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
37Til slutt sendte han sin sønn og sa: De vil respekt for min sønn.
5Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde hos seg i huset, og kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
19Etter lang tid kom herren og krevde regnskap fra dem.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente en del av vingårdens frukt.