Lukas 20:25
Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.
Og han sa til dem: "Gi derfor keiserens det som er keiserens, og Guds det som er Guds."
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
Han sa til dem: "Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud."
Han sa til dem: Gi derfor keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.
He said to them, 'Then give back to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Og han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."
Og han sa til dem: 'Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.'
Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.
Da sa han: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he sayde vnto them: Geve then vnto Cesar that which belongeth vnto Cesar: and to God that which pertayneth to God.
Then sayde he vnto them: Geue the vnto the Emperoure, that which is the Emperours: & vnto God, that which is Gods.
Then he sayd vnto them, Giue then vnto Cesar the things which are Cesars, and to God those which are Gods.
And he sayde vnto them: Geue then vnto Caesar, the thynges which belong vnto Caesar, and to God the thynges that perteyne vnto God.
And he said unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.›
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
and he said to them, `Give back, therefore, the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said, Then give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
So he said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
17Si oss da, hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?
18Men Jesus var klar over ondskapen deres og sa: Hyklere! Hvorfor frister dere meg?
19Vis meg mynten som betales i skatt. De ga ham en denar.
20Han sa til dem: Hvem sitt bilde og navn er dette?
21De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk bort.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til Jesus for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva andre mener, for du ser ikke på menneskers rang, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?
15Skal vi betale, eller ikke?' Men han så deres hykleri og svarte: 'Hvorfor frister dere meg? Vis meg en denar for å se på den.'
16De brakte en denar til ham. Han spurte: 'Hvem er dette bildet og innskriften?' De svarte: 'Keiseren.'
17Jesus sa til dem: 'Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' De var forundret over ham.
21De spurte ham og sa: Mester! Vi vet at du taler og lærer rett, og ikke ser på person, men lærer Guds vei i sannhet.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?
23Men da han merket deres list, sa han til dem: Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar; hvis bilde og innskrift har den? De svarte: Keiserens.
26De kunne ikke fange han i hans ord foran folket; og de ble forundret over hans svar og tier.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn skatt, til Peter og spurte: Betaler ikke mesteren deres tempelskatten?
25Han svarte: Jo! Da han kom hjem, var Jesus den første til å ta ordet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem krever kongene på jorden toll eller skatt fra? Fra sine egne barn, eller fra fremmede?
2De begynte å anklage ham og sa: Denne mannen har vi funnet som en som forvender folket, forbyr å gi skatt til keiseren, og påstår at han er Messias, en konge.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
2De spurte ham og sa: Si oss, med hvilken autoritet gjør du disse ting? Eller hvem er det som har gitt deg denne makten?
3Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; si meg det:
6Det er også derfor dere betaler skatt, for de er Guds tjenere som bruker all sin tid på denne tjenesten.
7Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, respekt til den som skal ha respekt, ære til den som skal ha ære.
13Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er foreskrevet.
8Og Jesus sa til dem: Da sier ikke jeg dere heller med hvilken autoritet jeg gjør disse tingene.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå bort til sjøen og kast ut en krok. Ta den første fisken som kommer opp, og når du åpner munnen dens, vil du finne en mynt. Ta den og gi den til dem for både meg og deg.
24Ingen kan tjene to herrer; enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og penger.
13Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
27Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da svarte han: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
23Da han kom inn i tempelet og underviste, henvendte yppersteprestene og folkets eldste seg til ham og spurte: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem ga deg denne myndigheten?
24Jesus svarte: Jeg skal stille dere et spørsmål. Hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Enhver som gjør seg til konge, setter seg opp mot keiseren.
45Mens hele folket hørte, sa han til disiplene sine:
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
28De spurte ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre disse tingene?
29Jesus svarte: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Guds Messias.
1Da talte Jesus til folket og til disiplene sine og sa:
34Jesus svarte: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
33Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Da sier jeg heller ikke dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke tale falskt vitnesbyrd; ære din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.
39Noen av de skriftlærde svarte og sa: Mester, du talte godt.
2Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det selv."
25Han sa til dem: Kongene blant folket hersker over dem, og de som har makten over dem, kalles velgjørere.
18Han spurte: Hvilke bud? Jesus svarte: Du skal ikke drepe, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
14Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi den siste like mye som deg.