Lukas 8:50
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
and Jesus having heard, answered him, saying, `Be not afraid, only believe, and she shall be saved.'
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom skjelvende, falt ned foran ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær helbredet for din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
36Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, kastet seg ned foran ham og forklarte foran hele folkemengden hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
21For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22Jesus snudde seg, så henne og sa: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg.» Og fra det øyeblikket var kvinnen helbredet.
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
51Da han kom til huset, lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor, være med seg inn.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han la alle utenfor, tok tak i hånden hennes og ropte: Barn, stå opp!
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Han ba dem gi henne noe å spise.
56Foreldrene var forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
23Han ba innstendig: Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frelst og leve.
24Så gikk Jesus med ham, og en stor mengde fulgte etter og trengte ham.
41Da kom en mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme til huset hans.
42Datteren hans, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg inn på ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og brukt opp all sin formue på leger uten å ha blitt helbredet av noen,
28Da svarte Jesus: Kvinne, din tro er stor; det skal bli som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
39Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
40De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha kumi! som betyr: Piken, jeg sier deg, stå opp!
42Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
26og hadde lidd mye hos mange leger, brukt opp alt hun hadde uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne.
27Da hun hørte om Jesus, kom hun bak ham i folkemengden og rørte ved hans kappe.
28For hun sa til seg selv: Om jeg bare får røre ved klærne hans, da blir jeg helbredet.
29Øyeblikkelig tørket blødningskilden hennes opp, og hun merket i kroppen at hun var helbredet for sin plage.
49Mannen sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør.
50Jesus sa til ham: Gå hjem, din sønn lever. Og mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
24Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
7Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
13Og Jesus sa til offiseren: Gå, det skal bli som du trodde! Og tjeneren hans ble helbredet i samme time.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og begynte å tjene dem.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå; din tro har frelst deg.
7Jesus svarte: Jeg vil komme og helbrede ham.
8Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.
50Men Jesus sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred!
24Straks ropte guttens far gråtende: Jeg tror! Hjelp min vantro!
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hørte om ham og kom og kastet seg ned ved føttene hans.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
30Hun gikk hjem og fant datteren liggende i sengen, og demonen var borte.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og hjalp henne opp, og feberen forlot henne. Så kunne hun tjene dem.
20Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.