Matteus 14:27
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! I AM!{see Exodus 3:14.} Don't be afraid."
and immediately Jesus spake to them, saying, `Be of good courage, I am `he', be not afraid.'
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.
50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
19Da de hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og komme nær båten; og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
21De ville ta ham inn i båten; og straks var båten ved land dit de skulle.
24Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
6Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
7Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
28Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Da de steg inn i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.
25De vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.
27Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, og hvorfor tviler dere i hjertene deres?
22En dag gikk han og hans disipler i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så satte de av gårde.
23Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.
24De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?
9Mens de var på vei for å fortelle disiplene, møtte Jesus dem og sa: Vær hilset! De kom fram, omfavnet føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og fortell mine brødre at de skal dra til Galilea, der skal de se meg.
27Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg dere. Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt eller redsel.
1Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt! Tro på Gud og tro på meg!
12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
33Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden vil dere ha trengsel, men vær ved godt mot, jeg har overvunnet verden.
36Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
25Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
28Men etter at jeg er oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.
19Da det var kveld samme dag, den første i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
7Men går av sted og si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.
50Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
22Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.