Markus 5:36
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
But Jesus overheard the message being spoken and told the synagogue leader, 'Do not be afraid. Just believe.'
Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he said to the ruler of the synagogue, Do not be afraid, only believe.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
But Iesus herde right soone the worde that was spoken, and sayde vnto the ruler of the synagoge: Be not thou afrayed, beleue onely.
Assoone as Iesus heard that word spoken, he said vnto the ruler of the Synagogue, Be not afraide: onely beleeue.
Assoone as Iesus hearde the worde that was spoken, he sayde vnto the ruler of the synagogue, be not afrayde, only beleue.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, ‹Be not afraid, only believe.›
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.'
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, giving no attention to their words, said to the ruler of the Synagogue, Have no fear, only have faith.
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
But Jesus, paying no attention to what was said, told the synagogue leader,“Do not be afraid; just believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, kastet seg ned foran ham og forklarte foran hele folkemengden hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
50Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
51Da han kom til huset, lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor, være med seg inn.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
33Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom skjelvende, falt ned foran ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær helbredet for din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
37Han lot ingen følge seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
39Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
40De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha kumi! som betyr: Piken, jeg sier deg, stå opp!
42Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
7Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
22En av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kom, og da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.
23Han ba innstendig: Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frelst og leve.
24Så gikk Jesus med ham, og en stor mengde fulgte etter og trengte ham.
48Jesus sa til ham: Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49Mannen sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør.
50Jesus sa til ham: Gå hjem, din sønn lever. Og mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
22Jesus snudde seg, så henne og sa: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg.» Og fra det øyeblikket var kvinnen helbredet.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus, så han fløytespillerne og mengden som bråkte.
24Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
25Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
23Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far gråtende: Jeg tror! Hjelp min vantro!
41Da kom en mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme til huset hans.
42Datteren hans, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg inn på ham.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
20Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
13Og Jesus sa til offiseren: Gå, det skal bli som du trodde! Og tjeneren hans ble helbredet i samme time.
28Da svarte Jesus: Kvinne, din tro er stor; det skal bli som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.
1Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt! Tro på Gud og tro på meg!
54Men han la alle utenfor, tok tak i hånden hennes og ropte: Barn, stå opp!
8Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå; din tro har frelst deg.
36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
27Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
56Foreldrene var forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
31Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
14Han gikk bort og rørte kisten – de som bar den stanset – og sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
10Da Jesus hørte dette, ble han forundret og sa til de som fulgte: Sannelig, jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.
26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?