Markus 3:21
Da hans nærmeste hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
Da hans egne fikk høre det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra seg.
Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.
Og da hans nære venner hørte det, dro de ut for å grepe fatt i ham, for de sa: "Han er blitt gal."
Og da vennene hans hørte det, gikk de ut for å få tak i ham; for de sa: Han er gal.
Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.
Da hans egne hørte om det, gikk de ut for å gripe ham, for de sa: Han er ute av seg.
Da hans nærmeste hørte dette, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg selv.»
Da vennene hans fikk høre om det, gikk de ut for å ta tak i ham, for de sa: 'Han er ute av seg.'
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»
Da hans nærmeste hørte det, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: 'Han er fra seg selv.'
When His family heard about this, they went out to take charge of Him, saying, "He is out of His mind."
Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Og når hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe tak i ham, for de sa: Han er ute av seg.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
Da vennene hans hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: "Han er fra seg selv."
Da hans slektninger hørte det, gikk de ut for å holde ham fast, for de sa at han var fra vettet.
Da hans venner fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra seg selv.
Da venner av ham fikk høre det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: Han er fra forstanden.
And when they that longed vnto him hearde of it they went out to holde him. For they thought he had bene beside him selfe.
And when they that were aboute him herde of it, they wente out to holde him. For they sayde: he taketh to moch vpon him.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
And when they that belonged vnto hym, hearde of it, they went out to laye handes vpon hym: For they sayde, he is madde.
And when his friends heard [of it], they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
and his friends having heard, went forth to lay hold on him, for they said that he was beside himself,
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
And when his friends had news of it, they went out to get him, saying, He is off his head.
When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, "He is insane."
When his family heard this they went out to restrain him, for they said,“He is out of his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De kom hjem, og igjen samlet folket seg slik at de ikke engang kunne spise.
22De skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem sa: Han er besatt av Beelzebul, og ved høvdingen over de onde ånder driver han de onde åndene ut.
23Han kalte dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
20Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?
30Dette sa han fordi de påsto: Han har en uren ånd.
31Da kom hans mor og brødre, og mens de stod utenfor, sendte de bud etter ham.
32Folkemengden satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.
11Men de ble fulle av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.
20De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
34Da hyrdene så hva som hadde skjedd, rømte de og fortalte det både i byen og på landet.
35Folk ville se hva som hadde skjedd og kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36De som hadde sett det fortalt hvordan den besatte hadde blitt helbredet.
39En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
15Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært* besatt, sitte påkledd og ved sans og samling, han som hadde hatt legionen, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte hvordan det hadde gått med ham som var besatt, og om grisene.
26Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
25Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
18Den griper ham noen ganger og kaster ham omkring. Han fråder, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.
3Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med bendler og lenker, men lenkene ble revet av ham, og bendlerne ble slitt i stykker; ingen kunne temme ham.
5Dag og natt var han alltid på fjellene og i gravene, ropte høyt og slo seg selv med steiner.
34Hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres distrikt.
14Han drev ut en demon som var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demoner ved Beelzebul, demonenes fyrste.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demoner unntatt ved Beelzebul, demonenes leder.
19Hans mor og brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
20Noen sa til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil se deg.
23I synagogen var det en mann med en uren ånd, og han ropte høyt,
32Mens de var på vei ut, kom det til ham en mann som var besatt og stum.
41Også mange demoner kom ut av folk og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
42Da det ble dag, dro han til et ensomt sted. Folk lette etter ham, fant ham og prøvde å holde ham tilbake, slik at han ikke skulle forlate dem.
3Noen av de skriftlærde tenkte med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den tatt makten over ham. Selv om han ble bundet med lenker og holdt under oppsikt, brøt han lenkene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.
11Når de onde åndene så ham, kastet de seg ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.
35Jesus truet den, sa: Ti still og kom ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt blant dem og kom ut uten å skade ham.
36Alle ble grepet av frykt og snakket med hverandre, sa: Hva slags ord er dette, at han kommanderer de urene åndene med autoritet og makt, og de adlyder?
37Og ryktet om ham spredte seg overalt i området.
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte høyt
15Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider sterkt; han faller ofte i ild og ofte i vann.
25Store folkemengder fulgte ham fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og fra områdene på den andre siden av Jordan.
42Da han kom fram, rev demonen ham og slet i ham. Men Jesus truet den onde ånden og helbredet gutten. Så ga han ham tilbake til faren.
32Da kvelden kom, etter at solen var gått ned, brakte de alle som var syke og besatte til ham.
46De ønsket å gripe ham, men fryktet folket fordi de holdt ham for en profet.
19Men Jesus ville ikke la ham, men sa: Gå hjem til dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvor barmhjertig han har vært mot deg.
34Han helbredet mange som hadde ulike sykdommer, og drev ut mange onde ånder, men han tillot ikke de onde åndene å snakke fordi de visste hvem han var.
28Da han kom over til Gergesenes land, møtte to besatte ham. De kom ut fra gravene, og var så farlige at ingen kunne ferdes der.
18For Johannes kom, han verken spiste eller drakk, og de sier: Han har en demon.
26De seilte videre til landet mellom Galilea og Gadarenes område.
32De førte til ham en døv mann som hadde vanskeligheter med å tale, og ba ham legge hånden på ham.