Markus 6:49
Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.
When they saw Him walking on the sea, they thought He was a ghost and cried out,
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
But when they saw him walking on the sea, they supposed it was a spirit, and cried out:
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.
but{G1161} they, when they saw{G1492} him{G846} walking{G4043} on{G1909} the sea,{G2281} supposed{G1380} that it was{G1511} a ghost,{G5326} and{G2532} cried out;{G349}
But{G1161} when they saw{G1492}{(G5631)} him{G846} walking{G4043}{(G5723)} upon{G1909} the sea{G2281}, they supposed{G1380}{(G5656)} it had been{G1511}{(G5750)} a spirit{G5326}, and{G2532} cried out{G349}{(G5656)}:
When they sawe him walkinge apon the see they supposed it had bene a sprete and cryed oute:
And whan they sawe him walkinge vpon the see, they thought it had bene a sprete, and cried out,
And when they saw him walking vpon the sea, they supposed it had bene a spirit, & cried out.
But when they sawe hym walkyng vpon the sea, they supposed it had ben a spirite, and cryed out.
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
And they having seen him walking on the sea, thought `it' to be an apparition, and cried out,
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
But they, when they saw him walking on the sea, took him for a spirit, and gave a loud cry:
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
When they saw him walking on the water they thought he was a ghost. They cried out,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
25 I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
28 Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31 Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32 Da de steg inn i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
34 Da de var kommet over, nådde de Genesarets land.
47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem.
50 For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.
51 Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
16 Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen;
17 de gikk ombord i båten og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18 Sjøen ble opprørt fordi det blåste en sterk vind.
19 Da de hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og komme nær båten; og de ble redde.
20 Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
21 De ville ta ham inn i båten; og straks var båten ved land dit de skulle.
22 Dagen etter, da folket som sto på den andre siden av sjøen, så at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene disiplene hadde gått ombord i, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene, men at disiplene hadde dratt alene
36 Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37 Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36 De lot folket være og tok ham med slik han var, i båten. Andre båter var også med ham.
37 Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38 Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille.
40 Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
22 En dag gikk han og hans disipler i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så satte de av gårde.
23 Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.
24 De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.
25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?
26 De seilte videre til landet mellom Galilea og Gadarenes område.
53 Da de hadde krysset over, kom de til Geneserets land og la til der.
54 Da de steg ut av båten, gjenkjente folk straks.
26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.
27 Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?
23 Så gikk han ombord i båten, og disiplene fulgte ham.
24 Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.
12 Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.
9 Han og alle som var med ham, ble grepet av redsel på grunn av den store fangsten de hadde fått.
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
7 Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
4 Da det ble morgen, sto Jesus på strandkanten, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
24 da de så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de ombord i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
40 Så viste han dem hendene og føttene.