Markus 8:3
Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utslitt på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utslitt på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem sultne, blir de utslitt på veien; for noen av dem er kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem bort faste til sine egne hus, vil de svinne hen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.»
«Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de svime av på veien, for mange av dem har kommet fra langt unna.»
og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien; for noen av dem er kommet langveis fra.
Om jeg sender dem hjem uten mat, vil de kollapse underveis, for noen av dem har kommet langveisfra.»
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bryte sammen underveis, for mange av dem har kommet fra langt unna.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de svimle på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem bort uten mat til deres hjem, vil de falle sammen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
If I send them home hungry, they will faint on the way, because some of them have come from far away.
Hvis jeg sender dem hjem sultne, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utslitt på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
And if I send them away fasting to their own homes, they will faint on the way, for many of them came from far.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra."
Hvis jeg sender dem bort sultne til hjemmene sine, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli svake på veien; og noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli overveldet av tretthet på veien, og noen av dem har kommet langveisfra.
and{G2532} if{G1437} I send{G630} them{G846} away{G630} fasting{G3523} to{G1519} their{G846} home,{G3624} they will faint{G1590} on{G1722} the way;{G3598} and{G1063} some{G5100} of them{G846} are come{G2240} from far.{G3113}
And{G2532} if{G1437} I send{G630} them{G846} away{G630}{(G5661)} fasting{G3523} to{G1519} their own{G846} houses{G3624}, they will faint{G1590}{(G5701)} by{G1722} the way{G3598}: for{G1063} divers{G5100} of them{G846} came{G2240}{(G5758)} from far{G3113}.
And yf I shuld sende the awaye fastinge to their awne houses they shulde faynt by the waye. For dyvers of the came from farre.
And yf I let them go home fro me fastynge, they shulde faynte by the waye. For some of them were come from farre.
And if I sende them away fasting to their owne houses, they woulde faint by the way: for some of them came from farre.
And yf I sende them away fastyng to their owne houses, they shall faynt by the way: for diuers of them came fro farre.
‹And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.›
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
and if I shall let them away fasting to their home, they will faint in the way, for certain of them are come from far.'
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
If I send them away to their houses with no food, they will be overcome by weariness on the way; and some of them have come from far.
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
If I send them home hungry, they will faint on the way, and some of them have come from a great distance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I de dagene, da det var en stor mengde folk, og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene sine til seg og sa til dem:
2 Jeg har medfølelse med folket, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.
32 Jesus kalte sine disipler til seg og sa: Jeg har medfølelse med folket, for de har vært hos meg i tre dager nå og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, så de ikke skal bli utslitte på veien.
33 Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få så mange brød i ødemarken at vi kan mette så mye folk?
34 Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Syv, og noen få små fisker.
4 Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5 Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju.
31 Og han sa til dem: Kom nå med meg til et øde sted, så dere kan hvile litt. For det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke tid til å spise.
32 Så dro de bort med båt til et øde sted for seg selv.
33 Men folket så dem dra bort, og mange kjente ham igjen. De kom løpende dit til fots fra alle byene, og kom før dem, og møtte ham.
34 Da Jesus steg i land, så han en stor mengde folk og fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å undervise dem om mange ting.
35 Da det nå var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og det er allerede sent.
36 La dem gå, så de kan dra til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise for de har ikke noe.
37 Men han svarte og sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38 Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se. Da de hadde sjekket, sa de: Fem, og to fisker.
12 Men da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: Slipp folket av sted, så de kan dra til landsbyene rundt omkring og finne husly og mat, for vi er her på et øde sted.
13 Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
14 Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene sine: La dem sette seg ned i grupper på femti.
13 Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra med båt til et øde sted for seg selv; og da folket fikk høre det, fulgte de ham til fots fra byene.
14 Da Jesus gikk i land, så han mye folk, og han ble grepet av medfølelse for dem og helbredet de syke blant dem.
15 Men da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Dette stedet er øde, og tiden er allerede gått; send folket av sted, så de kan gå til byene og kjøpe seg noe å spise.
16 Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å gå bort; gi dere dem noe å spise.
17 De sa til ham: Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.
18 Han sa: Bring dem hit til meg.
7 De hadde også noen få små fisker, og etter at han hadde velsignet dem, ba han om at også de skulle deles ut.
8 De spiste og ble mette, og samlet opp sju kurver fulle av rester.
9 Det var omkring fire tusen som hadde spist, og så sendte han dem bort.
10 Straks gikk han om bord i båten med disiplene sine og dro til området ved Dalmanuta.
20 De kom hjem, og igjen samlet folket seg slik at de ikke engang kunne spise.
36 Da han så folkemengden, fikk han medfølelse med dem, fordi de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
44 De som hadde spist, var omkring fem tusen menn.
45 Straks fikk han disiplene til å gå inn i båten og dra i forveien over til Betsaida, mens han sendte folket bort.
5 Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor kan vi kjøpe brød så disse kan få noe å spise?
20 Og alle spiste og ble mette; og de samlet opp det som ble til overs av stykkene, tolv kurver fulle.
21 Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
22 Straks etterpå tvang Jesus disiplene til å stige i båten og dra over til den andre siden før ham, mens han sendte folket av sted.
42 Da det ble dag, dro han til et ensomt sted. Folk lette etter ham, fant ham og prøvde å holde ham tilbake, slik at han ikke skulle forlate dem.
18 Da Jesus så folkemengden omkring seg, ga han ordre om å dra over til den andre siden.
5 Da disiplene hans kom over til den andre siden, hadde de glemt å ta med seg brød.
37 De spiste alle og ble mette. Og de samlet opp det som ble til overs av stykkene, syv kurver fulle.
38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39 Da han hadde sendt folket bort, gikk han om bord i båten og dro til områdene ved Magdala.
17 Alle spiste og ble mette, og det ble samlet opp tolv kurver av de stykkene som ble til overs.
9 Han ba disiplene om å ha en liten båt klar for ham på grunn av mengden, for at de ikke skulle presse seg på ham.
33 Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
8 Han befalte dem å ikke ta noe med seg på veien, annet enn en stav – ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltet.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle opp de stykkene som ble til overs, så ingenting går til spille.
16 De diskuterte seg imellom og sa: Dette sier han fordi vi ikke har brød.
14 Disiplene hadde glemt å ta med brød, og de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.