Matteus 15:26
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke passende å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og gi det til hundene.
Da svarte Jesus: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
He replied, “It is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.”
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
But he answered and said, It is not right to take the children's bread, and throw it to dogs.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
Han svarte: "Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
Men han sa: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
He answered and sayde: it is not good to take the chyldrens breed and to cast it to whelpes.
He answered & sayde: It is not good, to take the childrens bred, & to cast it vnto dogges.
And he answered, and said, It is not good to take the childrens bread, and to cast it to whelps.
He aunswered, and sayde: it is not meete to take the chyldrens bread, and to cast it to litle dogges.
But he answered and said, ‹It is not meet to take the children's bread, and to cast› [it] ‹to dogs.›
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
and he answering said, `It is not good to take the children's bread, and to cast to the little dogs.'
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he made answer and said, It is not right to take the children's bread and give it to the dogs.
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
“It is not right to take the children’s bread and throw it to the dogs,” he said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hørte om ham og kom og kastet seg ned ved føttene hans.
26Men hun var en gresk kvinne, av syrofønikisk avstamning, og hun ba ham drive ut demonene fra datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La barna først få spise til metthet, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til små hunder.
28Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
29Han sa til henne: For dette ordets skyld, gå hjem; demonen har forlatt din datter.
27Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
28Da svarte Jesus: Kvinne, din tro er stor; det skal bli som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
29Jesus dro derfra og gikk langs Galileasjøen, gikk opp i fjellet og satte seg der.
22En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
23Men Jesus svarte henne ikke. Da kom disiplene til ham og ba: Bli ferdig med henne, for hun roper etter oss.
24Han svarte: Jeg er bare sendt til de bortkomne sauene i Israels hus.
25Men hun kom og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg!
6Gi ikke hundene det som er hellig, og kast ikke perlene deres for svinene, for da vil de tråkke dem ned og snu seg og rive dere i stykker.
21Han ønsket bare å få spise seg mett på smulene som falt fra den rikes bord. Hundene kom også og slikket sårene hans.
6Gå heller til de fortapte sauene i Israels hus.
36La dem gå, så de kan dra til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise for de har ikke noe.
37Men han svarte og sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, hvis vi da ikke skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
16Jesus sa: Er dere også fortsatt så uten innsikt?
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å gå bort; gi dere dem noe å spise.
33Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få så mange brød i ødemarken at vi kan mette så mye folk?
10Så kalte han folket til seg og sa: Hør og forstå!
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
14Da de kom tilbake til folkemengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
35Han befalte folket å sette seg ned på jorden.
36Så tok han de syv brødene og fiskene, takket Gud, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
3Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
16Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
18Den griper ham noen ganger og kaster ham omkring. Han fråder, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.
39De foran irettesatte ham for å tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
40Jesus stanset og ba om å få han brakt til seg; da han kom nær, spurte Jesus:
5Jesus sa til dem: "Barn, har dere noe å spise?" De svarte: "Nei."
36Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
25Store folkemengder fulgte med Jesus, og han snudde seg og sa til dem:
10Eller de syv brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da samlet opp?
11Hvordan kan dere da ikke forstå at det ikke var om brød jeg talte, men at dere skal være på vakt mot fariseernes og saddukeernes surdeig?
26Peter svarte: Fra fremmede. Jesus sa til ham: Da er jo barna fri.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
6Så ba han folket sette seg ned på bakken, tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene sine for å dele ut, og de delte dem ut til folket.
12Men rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørket, der det blir gråt og tenners gnissel.
19Og han ba folket sette seg ned i gresset, tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg bære over med dere? Bring ham hit til meg.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis!
3Men han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
1I de dagene, da det var en stor mengde folk, og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene sine til seg og sa til dem:
21Han sa til henne: Hva ønsker du? Hun svarte: Si at disse to sønnene mine kan sitte i riket ditt, den ene ved høyre og den andre ved venstre side.
26Hvordan han gikk inn i Guds hus da Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene som det ikke er lov for noen andre enn prestene å spise, og han ga også til dem som var med ham?
13Små barn ble deretter brakt til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem.
31Folkemengden truet dem for å få dem til å tie; men de ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!