Nehemja 2:16
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
And the rulers kw not whither I went, or what I did; ither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
And the rulers did not know where I had gone, or what I had done; I had not yet told it to the Jews, the priests, the nobles, the rulers, or the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
And the rulers{H5461} knew{H3045} not whither I went,{H1980} or what I did;{H6213} neither had I as yet{H3651} told{H5046} it to the Jews,{H3064} nor to the priests,{H3548} nor to the nobles,{H2715} nor to the rulers,{H5461} nor to the rest{H3499} that did{H6213} the work.{H4399}
And the rulers{H5461} knew{H3045}{(H8804)} not whither I went{H1980}{(H8804)}, or what I did{H6213}{(H8802)}; neither had I as yet{H3651} told{H5046}{(H8689)} it to the Jews{H3064}, nor to the priests{H3548}, nor to the nobles{H2715}, nor to the rulers{H5461}, nor to the rest{H3499} that did{H6213}{(H8802)} the work{H4399}.
And ye rulers knewe not whither I wete, or what I dyd: for hither to had I not tolde the Iewes & the prestes, the councelers & the rulers, & the other yt laboured in the worke,
And the rulers knewe not whither I was gone, nor what I did, neither did I as yet tell it vnto the Iewes, nor to the Priestes, nor to the noble men, nor to the rulers, nor to the rest that laboured in the worke.
And the rulers knewe not whyther I went or what I dyd: neither dyd I as yet tel it vnto the Iewes, to the priestes, to the noble men, to the rulers, and to the other that laboured in the worke.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told [it] to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
And the prefects have not known whither I have gone, and what I am doing; and to the Jews, and to the priests, and to the freemen, and to the prefects, and to the rest of those doing the work, hitherto I have not declared `it';
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the chiefs had no knowledge of where I had been or what I was doing; and I had not then said anything to the Jews or to the priests or the great ones or the chiefs or the rest of those who were doing the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
The officials did not know where I had gone or what I had been doing, for up to this point I had not told any of the Jews or the priests or the nobles or the officials or the rest of the workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Jeg dro opp om natten ved bekken, gransket muren, og kom tilbake gjennom Dalporten, og vendte tilbake.
15 De tidligere lederne, før meg, la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket; men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16 Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20 Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
11 Jeg kom til Jerusalem, og etter å ha vært der i tre dager,
12 sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
13 Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragekilden og videre til Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer som var revet ned, og portene som var fortært av ild.
19 Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
1 Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,
2 sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
7 Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
8 Og et brev til Asaf, som vokter kongens skog, så han gir meg tømmer til å bygge portene til borgen ved huset, til bymurene og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg brevene, takket være min Guds gode hånd over meg.
9 Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev; kongen hadde sendt hærførere og ryttere med meg.
15 Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
16 Fra den dagen jobbet halvparten av mennene mine, mens den andre halvparten sto med spyd, skjold, buer og rustninger, og lederne sto bak hele Judas folk.
11 Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
3 De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
8 Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9 Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
22 På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.
7 La dem arbeide på dette Guds hus, la jødenes leder og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
8 Det er også gitt en befaling fra meg om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for å bygge dette Guds hus; det skal straks gis dem kostnadene fra kongens rikdom, skattkisten på denne siden av elven, så de ikke hindres.
3 På den tiden kom Tattenai, stattholderen på vestsiden av elven, sammen med Setar-Bosnai og deres følge, og sa: Hvem har gitt dere myndighet til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
6 Men da alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det 32. året til kong Artaxerxes av Babel, kom jeg til kongen. Etter at et år var gått, ba jeg om å få vende tilbake til kongen.
7 Da kom jeg til Jerusalem og la merke til det onde som Eljasib hadde gjort for Tobia, ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
10 Jeg fikk vite at levittene ikke fikk sine deler, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, hadde flyttet til sine egne åkrer.
1 Da muren var bygget, og dørene var satt på plass, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
10 Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
11 Men jeg svarte: Skulle en mann som meg flykte? Hvordan kan noen som jeg gå inn i templet og overleve? Jeg vil ikke gå inn der.
12 Jeg innså at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde forkynt denne profetien mot meg fordi Tobia og Samballat hadde leiet ham.
2 Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må være hjertet ditt som er bedrøvet. Jeg ble svært redd.
16 Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
6 Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
12 Det skal være kjent for kongen at jødene som har kommet opp fra deg til oss i Jerusalem, er i gang med å bygge den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13 La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, der vi slo leir i tre dager. Da jeg undersøkte folket og prestene, fant jeg ingen levitter der.
16 Derfor sendte jeg etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var ledere, og Joarib og Elnatan, som var kloke menn.
6 I det sto det skrevet: Det er blitt hørt blant folkene, og Gesem sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og du vil bli deres konge,
5 Ved siden av dem arbeidet folk fra Tekoa, men deres ledere ville ikke arbeide under deres herrers tjeneste.
21 Jeg advarte dem og sa: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
14 Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!
26 Disse var i Jojakims dager, sønnen til Jesjua, som var sønn av Josadak, samt i dagene til Nehemja, guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde.
40 Da sto de to takkekorene i Guds hus, og jeg og halvparten av embetsmennene med meg,