Nehemja 2:11

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jeg kom til Jerusalem, og etter å ha vært der i tre dager,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:32 : 32 Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.

    32Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

  • 80%

    12sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.

    13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragekilden og videre til Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer som var revet ned, og portene som var fortært av ild.

    14Så dro jeg til Kildeporten og Kongens Damm, men det var ikke plass for dyret under meg til å komme forbi.

    15Jeg dro opp om natten ved bekken, gransket muren, og kom tilbake gjennom Dalporten, og vendte tilbake.

    16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.

    17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.

    18Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.

    19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?

    20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.

  • 77%

    6Kongen, med dronningen ved sin side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du vende tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.

    7Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.

    8Og et brev til Asaf, som vokter kongens skog, så han gir meg tømmer til å bygge portene til borgen ved huset, til bymurene og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg brevene, takket være min Guds gode hånd over meg.

    9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev; kongen hadde sendt hærførere og ryttere med meg.

    10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært urolige fordi noen hadde kommet for å søke det gode for Israels folk.

  • 76%

    6Men da alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det 32. året til kong Artaxerxes av Babel, kom jeg til kongen. Etter at et år var gått, ba jeg om å få vende tilbake til kongen.

    7Da kom jeg til Jerusalem og la merke til det onde som Eljasib hadde gjort for Tobia, ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    75%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.

    3De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.

  • Neh 6:1-5
    5 vers
    73%

    1Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,

    2sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.

    3Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

    4De sendte bud på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte.

    5Da sendte Samballat sin tjener til meg en femte gang med et åpent brev.

  • 71%

    20Handelsmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.

    21Jeg advarte dem og sa: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, der vi slo leir i tre dager. Da jeg undersøkte folket og prestene, fant jeg ingen levitter der.

  • 71%

    10Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.

    11Men jeg svarte: Skulle en mann som meg flykte? Hvordan kan noen som jeg gå inn i templet og overleve? Jeg vil ikke gå inn der.

    12Jeg innså at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde forkynt denne profetien mot meg fordi Tobia og Samballat hadde leiet ham.

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    71%

    7Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.

    8De slo seg sammen for å komme og bekjempe Jerusalem og skape forvirring.

  • 1Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.

  • Neh 2:2-4
    3 vers
    70%

    2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må være hjertet ditt som er bedrøvet. Jeg ble svært redd.

    3Jeg svarte kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen hvor mine forfedres graver ligger, er ødelagt og portene er brent opp?

    4Kongen spurte meg: Hva er det du ønsker? Da ba jeg til himmelens Gud.

  • 1Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært sint, og han hånte jødene.

  • 70%

    14Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!

    15Muren ble fullført den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

  • 3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på vestsiden av elven, sammen med Setar-Bosnai og deres følge, og sa: Hvem har gitt dere myndighet til å bygge dette huset og fullføre denne muren?

  • 15Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hos dem som bodde der; jeg satt der i syv dager, lamslått blant dem.

  • 2I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker.

  • 11Du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp for å tilbe i Jerusalem.

  • 69%

    8Enhver som ikke kom innen tre dager etter råd fra lederne og de eldste, skulle få eiendelene sine tatt bort og selv skilles fra forsamlingen av dem som hadde vendt tilbake.

    9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.

  • 22På den tiden sa jeg til folket: La alle være med sine tjenere om natten i Jerusalem, så vi kan ha vakter om natten og arbeide om dagen.

  • 12Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,

  • 8Esra kom til Jerusalem i den femte måneden, i det syvende året av kongens regjering.