Esra 8:31
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden, for å gå til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur langs veien.
Så brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiendens hånd og uteliggere på veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Then we set out from the Ahava River on the twelfth day of the first month to go to Jerusalem. The hand of our God was upon us, and He delivered us from the hand of the enemy and from ambushes along the way.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Deretter dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienden og de som lå i bakhold langs veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and from those who ambushed us along the way.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
Så reiste vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienders hånd og de som lå på lur langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
So we brake vp, from the water of Aheua on the twolueth daye of the first moneth, to go vnto Ierusalem: and the hande of oure God was vpon us, and delyuered us fro the hande of the enemies and preuy waytinges by the waye.
Then we departed from the Riuer of Ahauah on the twelft day of the first moneth, to go vnto Ierusalem, & the hand of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hand of the enemie, and of such as layde waite by the way.
And we brake vp from the water of Ahaua on the twelfth day of the first moneth, to go vnto Hierusalem: and the hande of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hande of the enemies, and of such as layed wayte for vs by the way.
¶ Then we departed from the river of Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
And we journey from the river Ahava, on the twelfth of the first month, to go to Jerusalem, and the hand of our God hath been upon us, and He delivereth us from the hand of the enemy and the lier in wait by the way;
Then we departed from the river Ahava on the twelfth `day' of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we went away from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem; and the hand of our God was on us, and he gave us salvation from our haters and those who were waiting to make an attack on us by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
On the twelfth day of the first month we began traveling from the Ahava Canal to go to Jerusalem. The hand of our God was on us, and he delivered us from our enemy and from bandits along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
33På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i Guds hus av Meremot, sønn av presten Uria, med Eleasar, sønn av Pinehas, og Josabad, sønn av Jesua, og Noadja, sønn av Binnui, levittene.
21Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
23Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
24Jeg utvalgte tolv av prestenes ledere, nemlig Serebja, Hosjabja og ti av deres brødre med dem.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, en offergave til vår Guds hus, som kongen, rådgiverne hans, lederne og Israel hadde gitt.
8Esra kom til Jerusalem i den femte måneden, i det syvende året av kongens regjering.
9På den første dagen i den første måneden dro han opp fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, etter Guds gode hånd over ham.
30Prestene og levittene tok imot sølvet, gullet og karene etter vekten, for å bringe dem til Guds hus i Jerusalem.
8Men nå har Herren vår Gud vist oss sin nåde for en liten stund, og latt noen av oss slippes fri, og gitt oss en liten fot å stå på i sitt hellige sted, for å la oss få lys i øynene våre og gir oss en liten oppgangstid i vår slavetid.
9For vi er slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slavetid. Han har latt oss finne nåde hos kongene i Persia, slik at de har gitt oss livsnåde til å oppbygge vårt Guds hus og gjenopprette dets ruiner, og gitt oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
18Ved Guds gode hånd over oss, sendte de oss en klok mann fra etterkommerne til Mahli, Levis sønn, Israels sønn, nemlig Serebja med sønner og brødre, til sammen atten,
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, der vi slo leir i tre dager. Da jeg undersøkte folket og prestene, fant jeg ingen levitter der.
28og som har bøyd kongens og hans rådgiveres nåde til meg, og alle kongens mektige fyrster! Jeg styrket meg selv gjennom Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere for å dra opp med meg.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
18Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
9Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
15på den fireogtyvende dagen i den sjette måneden, i det andre året til kong Darius.
15Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
21Det skjedde i det tolvte året, i den tiende måneden, på den femte dagen etter at vi var bortført, at en som hadde flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er tatt.
16Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
1I det tjuefemte året etter at vi ble bortført, i årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, var Herrens hånd over meg og førte meg dit.
7Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
8Og et brev til Asaf, som vokter kongens skog, så han gir meg tømmer til å bygge portene til borgen ved huset, til bymurene og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg brevene, takket være min Guds gode hånd over meg.
9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev; kongen hadde sendt hærførere og ryttere med meg.
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
8Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
12Alt dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
11Jeg kom til Jerusalem, og etter å ha vært der i tre dager,
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og guvernører vest for Eufrat, og de hjalp folket og Guds hus ivrig.
17Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset. Han gjorde store tegn foran øynene våre, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi gikk igjennom.
19De bortførte holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.
8Kyros, kongen av Persia, fikk dem overlevert til Mithredat, skatteforvalteren, som telte dem for Sesbassar, høvdingen i Juda.
22De holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, for Herren hadde gledet dem og snudd assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i tjenesten til Guds, ja, Israels Guds hus.
12Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
15Jeg dro opp om natten ved bekken, gransket muren, og kom tilbake gjennom Dalporten, og vendte tilbake.
8I det andre året etter at de kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, sammen med resten av brødrene, prestene og levittene, og alle de som hadde kommet fra fangenskapet til Jerusalem, og de utpekte levittene fra tjue år og oppover til å overvåke arbeidet på Herrens hus.
11Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem.
5Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
3De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
9Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem på den tredje dagen, den niende måneden, den tjuende dagen. Folket satt ute på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
12Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.
15og ta med sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig gir til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
13Og etter alt det som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, spart oss mer enn vår skyld fortjente, og gitt oss en slik redning.
1Dette er folket fra området som vendte tilbake fra fangenskapet. Det var Nebukadnesar, kongen av Babylon, som hadde ført dem bort til Babylon. De kom nå tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,