4 Mosebok 30:11
Men hvis hun har avlagt løftet i sin manns hus eller bundet seg med en ed,
Men hvis hun har avlagt løftet i sin manns hus eller bundet seg med en ed,
og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
Og dersom hun i sin manns hus har gitt et løfte eller med en ed har bundet seg til en forpliktelse,
Og dersom hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller ved en ed har lagt bånd på seg,
Hvis hun i ektemannens hus avlegger et løfte eller pålegger seg selv en forpliktelse ved en ed,
og mannen hennes hører det, men tier og ikke forbyr henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort, skal gjelde.
Og hvis ektemannen hennes hørte det og holdt seg taus, og ikke motarbeidet henne, da skal alle hennes løfter stå, og enhver forpliktelse hun har bundet sin sjel til skal være gyldig.
Hvis hun sitter i sin manns hus mens hun gir et løfte eller binder sin sjel med en ed,
og hennes mann hører det og holder fred med henne, og ikke nekter henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og ektemannen hørte det, forble taus om det, og motarbeidet henne ikke: da skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd som binder hennes sjel, skal gjelde.
og hennes mann hører det og holder fred med henne, og ikke nekter henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Men hvis hun ga et løfte mens hun var i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
If a woman living in her husband's household makes a vow or takes an oath to bind herself by a pledge,
Hvis hun i sin manns hus har avlagt et løfte eller pålagt seg selv et forbud med en ed,
And her husband heard it, and held his peace at her, and disallowed her not: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she bound her soul shall stand.
og hennes ektemann hørte om det og ikke sa noe, da skal alle hennes løfter og forpliktelser hun gav gjelde.
And her husband heard it and held his peace at her and did not disallow her, then all her vows shall stand, and every bond with which she bound her soul shall stand.
And her husband heard it, and held his peace at her, and disallowed her not: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she bound her soul shall stand.
og mannen hennes hørte det og holdt fred med henne, og ikke forbød det, skal alle hennes løfter stå, og alle bindinger hun har bundet seg med skal stå.
og hennes ektemann hører det, og han forblir taus - han har ikke nektet henne - da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel er gyldig.
og hennes mann hørte det og tier om det og ikke avviser det, da skal alle hennes løfter stå fast og hvert bånd hun har bundet sin sjel med stå fast.
Hvis hun avla en ed mens hun var under sin manns myndighet,
and her husbande herde it and helde his peace and forbade her not: then all her vowes and bondes wherewith she bound her soule shall stode.
& hir husbande heare it, & holde his peace therto, and forbyddeth it not, the shal all ye same vowe, & all yt she hath boude hir self wt all ouer hir soule, stode i effecte.
(30:12) And her husband hath heard it, and helde his peace cocerning her, not disalowing her, then all her vowes shall stand, and euery bond, wherewith she bound her selfe, shall stand in effect.
And her husbande hearde it, and helde his peace concernyng her, & disalowed her not: then all her vowes shal stande, and euery bonde wherwith she bounde her soule, shall stande.
And her husband heard [it], and held his peace at her, [and] disallowed her not: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she bound her soul shall stand.
and her husband heard it, and held his peace at her, and didn't disallow her; then all her vows shall stand, and every bond with which she bound her soul shall stand.
and her husband hath heard, and hath kept silent at her -- he hath not disallowed her -- then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her husband heard it, and held his peace at her, and disallowed her not; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she bound her soul shall stand.
and her husband heard it, and held his peace at her, and disallowed her not; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she bound her soul shall stand.
If she made an oath while she was under the authority of her husband,
and her husband heard it, and held his peace at her, and didn't disallow her; then all her vows shall stand, and every bond with which she bound her soul shall stand.
and her husband heard about it, but remained silent about her, and did not overrule her, then all her vows will stand, and every obligation which she pledged for herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Moses talte til lederne for israelittenes stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
3Når en mann lover et løfte til Herren eller sverger en ed og påtar seg en forpliktelse, skal han ikke bryte ordet sitt; han skal gjøre alt som har kommet ut av hans munn.
4Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
5og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
6Men hvis hennes far annullerer det den dagen han hører det, da skal det ikke stå ved makt; og Herren skal tilgi henne fordi hennes far har annullert det.
7Men hvis hun er gift, og hennes løfter er på henne, eller et tankeløst ord kommer fra hennes lepper, som hun har forpliktet seg med,
8og hennes mann hører det og fortier det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved makt og hennes forpliktelser hun har bundet seg med stå ved makt.
9Men hvis hennes mann annullerer det den dagen han hører det, og bryter løftet som er på henne, og det tankeløse ordet som kom fra hennes lepper, da skal Herren tilgi henne.
10Når det gjelder en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, skal alt hun forplikter seg med stå ved makt for henne.
12og mannen hennes hører det og fortier det, og ikke annullerer det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
13Men hvis mannen hennes annullerer dem den dagen han hører om det, da skal alt som har kommet fra hennes lepper angående hennes løfter og sjelens forpliktelse ikke stå ved makt; mannen hennes har annullert dem, og Herren skal tilgi henne.
14Hvert løfte og hver forpliktelses ed for å ydmyke sjelen kan mannen hennes stadfeste, og mannen hennes kan annullere.
15Og hvis mannen hennes fortier det dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter og alle hennes forpliktelser som hun har på seg; han stadfester dem fordi han fortiet det da han hørte det.
16Men hvis han annullerer dem etter at han har hørt det, da skal han bære hennes synd.
10Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
10Tar han en annen kone, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller ekteskapelige rettigheter.
11Hvis han ikke gir henne disse tre tingene, skal hun gå fritt uten betaling.
13og en annen mann ligger med henne, og det skjules for hennes mann, og det er skjult for at hun er blitt uren, og det ikke finnes vitner mot henne, og hun ikke er tatt på fersken,
13Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14og anklager henne for skammelig oppførsel og sprer et dårlig rykte, og sier: Jeg giftet meg med denne kvinnen, men fant ingen jomfrudom hos henne,
31Mannen vil være fri for skyld, men kvinnen må bære sin egen skyld.
13Hun skal ta av seg de klærne hun ble tatt til fange i, og hun skal bo i ditt hus og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14Men hvis du ikke lenger ønsker å ha henne, skal du la henne gå hvor hun vil. Du skal ikke selge henne for penger eller utnytte henne, for du har behandlet henne mot hennes vilje.
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev og gi det til henne, og la henne forlate huset.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gifte seg med en annen mann.
3Hvis denne andre mannen også mister interessen for henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og lar henne forlate huset, eller hvis den andre mannen dør,
17Men hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale en sum tilsvarende brudegaven for jomfruer.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke noe.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine levedager.
3Mannen skal vise sin kone den rette oppmerksomhet, og det samme gjelder kvinnen overfor mannen.
4Kvinnen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen har det. På samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men kvinnen har det.
2For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
19Presten skal la henne sverge, og si: Om ingen mann har ligget med deg, og om du ikke har vært utro mot din mann, vær da fri fra dette bitre vannet som bringer forbannelse.
20Men hvis du har vært utro mot din mann, og du har gjort deg uren ved at en annen mann har ligget med deg,
21Mannen undret seg stille på henne, for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
7Men hvis mannen ikke har lyst til å gifte seg med sin brors enke, skal hun gå til byens eldste og si: Min manns bror nekter å gi sin bror et ettermæle i Israel; han vil ikke gifte seg med meg i sin brors sted.
8Da skal de eldste i byen kalle ham og snakke med ham. Hvis han står fast og sier: Jeg ønsker ikke å ta henne,
39En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
20Men hvis anklagen er sann og det ikke finnes jomfrutegn hos piken,
5Når en mann har giftet seg med en ny kone, skal han ikke reise ut i krig, og ingen byrde skal legges på ham. Han skal være fri i sitt hus i ett år og glede seg med sin kone som han har tatt.
10da må min kone male for en annen, og andre bøye seg over henne.
8Dersom hun ikke behager sin herre, som har forlovet seg med henne, skal han la henne bli løst. Han har ikke rett til å selge henne til fremmede folk, siden han har brutt sin tro.
23Hennes mann er kjent i byens porter når han sitter med landets eldste.
29da skal mannen som lå med henne gi jentas far femti sekler sølv, og hun skal bli hans kone fordi han har krenket henne. Han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men du skal ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men du skal ikke høste dens frukt.
28Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren, og er ren, skal hun være fri og kunne bli gravid.
34la kvinnene tie i forsamlingene; for det er ikke tillatt dem å tale, men å være underordnet, som loven også sier.
7Og hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann tar henne.
37Men den som står fast i sin beslutning og ikke er tvunget, men har kontroll over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å beholde sin jomfru, han gjør godt.