1 Korinterbrev 7:10
Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg en påminnelse, ikke jeg, men Herren: Kvinnen skal ikke skille seg fra sin mann.
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann:
Til de gifte har jeg dette å si, ikke jeg, men Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren: La ikke en kvinne skille seg fra sin mann.
Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Til de som er gift, befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at en kone ikke skal skille seg fra sin mann.
To the married I give this command—not I, but the Lord: A wife must not separate from her husband.
Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
Og til de gifte pålegger jeg, ikke jeg men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra mannen sin.
And to the married I command, yet not I but the Lord, that a wife should not leave her husband:
And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
Til de gifte har jeg en pålegg – ikke fra meg, men fra Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
Men til de gifte gir jeg dette påbudet, ikke jeg, men Herren: Konen skal ikke skille seg fra mannen
Vnto the maryed comaunde not I but the Lorde: that the wyfe separate not her selfe from the man.
But vnto them that are maried, commaunde not I, but the LORDE, that the wife separate not her selfe from the hussbande:
And vnto ye maried I comand, not I, but ye Lord, Let not ye wife depart from her husband.
Unto the maryed commaunde, not I, but the Lord, Let not the wyfe depart from the husbande:
¶ And unto the married I command, [yet] not I, but the Lord, Let not the wife depart from [her] husband:
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
and to the married I announce -- not I, but the Lord -- let not a wife separate from a husband:
But unto the married I give charge, `yea' not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But unto the married I give charge, [yea] not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But to the married I give orders, though not I but the Lord, that the wife may not go away from her husband
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
To the married I give this command– not I, but the Lord– a wife should not divorce a husband
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
12Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
16For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
17La hver og en leve slik han ble kalt av Gud, og slik ordner jeg det i alle menigheter.
1Når det gjelder det dere har skrevet til meg om, så er det bra for et menneske å ikke ha seksuell omgang.
2Men for å unngå seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal vise sin kone den rette oppmerksomhet, og det samme gjelder kvinnen overfor mannen.
4Kvinnen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen har det. På samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men kvinnen har det.
5Hold dere ikke borte fra hverandre, bortsett fra at det er etter gjensidig avtale for en tid, slik at dere kan ha tid til bønn. Kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere fordi dere ikke klarer å holde dere.
6Men dette sier jeg som et råd, ikke som en befaling.
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være ett kjøtt. Så de er ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Det som altså Gud har forenet, skal mennesket ikke skille.
24I den situasjonen, brødre, som hver enkelt er kalt i, la ham forbli hos Gud.
25Når det gjelder de ugifte, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir min mening som en som Herren i sin barmhjertighet har gjort til å kunne stole på.
26Jeg mener derfor at det er godt, fordi vi er i en vanskelig tid, at det er bra for en person å leve slik.
27Er du bundet til en kone, så ikke søk å bli fri. Er du fri fra en kone, så ikke søk en kone.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet, og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha vanskeligheter i livet, og jeg vil spare dere for det.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, slik at de som har koner skal leve som om de ikke har det;
38Så den som gir sin jomfru bort i ekteskap, gjør godt, men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
2For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
3Hun vil bli kalt en ekteskapsbryter hvis hun blir en annen manns mens mannen lever; men hvis mannen er død, er hun fri fra loven og er ikke en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
8Til de ugifte og enker sier jeg at det er bra for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
32Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om hva som tilhører Herren, hvordan han kan glede Herren.
33Men den som er gift, bryr seg om hva som tilhører verden, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er forskjell mellom en gift kvinne og en jomfru. Den ugifte bryr seg om Herrens ting, så hun kan være hellig både i kropp og ånd, men den gifte bryr seg om det som tilhører verden, hvordan hun kan tilfredsstille mannen.
35Jeg sier dette til deres egen fordel; ikke for å legge en snare rundt dere, men for å oppmuntre til en anstendig og urokkelig hengivenhet til Herren.
36Men hvis noen mener at han behandler sin jomfru uanstendig hvis hun passerer blomstringsalderen, og det må være slik, så la ham gjøre som han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
11Han svarte dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår utroskap mot henne.
12Dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun utroskap.
5og sa: Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød?
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
7De spurte ham: Hvorfor har da Moses befalt at man kan gi et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
31Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød.
32Denne hemmeligheten er stor; jeg taler om Kristus og menigheten.
33Uansett, la hver av dere elske sin kone som seg selv; men la kvinnen ha respekt for sin mann.
9Jeg sier dere, den som skiller seg fra sin kone, unntatt for utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Disiplene sa til ham: Hvis situasjonen er slik for en mann med en kone, er det best å ikke gifte seg.
31Det er også sagt: Enhver som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev og gi det til henne, og la henne forlate huset.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gifte seg med en annen mann.
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og bli hos sin kvinne, og de skal bli ett kjød.
7Og hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann tar henne.
22Kvinner, vær underordnede deres egne menn som for Herren;