1 Korinterbrev 7:11
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men om hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke en mann forlate sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og mannen skal ikke forlate kona.
But if she does, she must remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband must not divorce his wife.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
Men om hun skilles, la henne forbli ugift, eller forlike seg med mannen sin; og la ikke mannen skille seg fra kona si.
But if she does depart, let her remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband should not divorce his wife.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
(Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke sende bort sin kone.
(men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
(eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
(but {G2532} should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and {G863} that the husband leave not his wife.
Yf she separate her selfe let her remayne vnmaryed or be reconciled vnto her husbande agayne. And let not the husbande put awaye his wyfe from him.
but yf she separate her selfe, yt she remayne vnmaried, or be reconcyled to hir hussbande: and let not the hussbande put awaye his wife from him.
But and if shee depart, let her remaine vnmaried, or be reconciled vnto her husband, & let not the husband put away his wife.
But and if she depart, let her remayne vnmarried, or be reconciled vnto her husbande againe: And let not the husbande put away his wyfe.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to [her] husband: and let not the husband put away [his] wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
but and if she may separate, let her remain unmarried, or to the husband let her be reconciled, and let not a husband send away a wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(Or if she goes away from him, let her keep unmarried, or be united to her husband again); and that the husband may not go away from his wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
(but if she does, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband), and a husband should not divorce his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og enker sier jeg at det er bra for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
12Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
16For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
36Men hvis noen mener at han behandler sin jomfru uanstendig hvis hun passerer blomstringsalderen, og det må være slik, så la ham gjøre som han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sin beslutning og ikke er tvunget, men har kontroll over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å beholde sin jomfru, han gjør godt.
38Så den som gir sin jomfru bort i ekteskap, gjør godt, men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
2For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
3Hun vil bli kalt en ekteskapsbryter hvis hun blir en annen manns mens mannen lever; men hvis mannen er død, er hun fri fra loven og er ikke en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
27Er du bundet til en kone, så ikke søk å bli fri. Er du fri fra en kone, så ikke søk en kone.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet, og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha vanskeligheter i livet, og jeg vil spare dere for det.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, slik at de som har koner skal leve som om de ikke har det;
1Når det gjelder det dere har skrevet til meg om, så er det bra for et menneske å ikke ha seksuell omgang.
2Men for å unngå seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal vise sin kone den rette oppmerksomhet, og det samme gjelder kvinnen overfor mannen.
4Kvinnen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen har det. På samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men kvinnen har det.
5Hold dere ikke borte fra hverandre, bortsett fra at det er etter gjensidig avtale for en tid, slik at dere kan ha tid til bønn. Kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere fordi dere ikke klarer å holde dere.
11Han svarte dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår utroskap mot henne.
12Dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun utroskap.
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev og gi det til henne, og la henne forlate huset.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gifte seg med en annen mann.
3Hvis denne andre mannen også mister interessen for henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og lar henne forlate huset, eller hvis den andre mannen dør,
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være ett kjøtt. Så de er ikke lenger to, men ett kjøtt.
9Det som altså Gud har forenet, skal mennesket ikke skille.
31Det er også sagt: Enhver som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn utroskap, gjør at hun begår utroskap; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår utroskap.
9Jeg sier dere, den som skiller seg fra sin kone, unntatt for utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Disiplene sa til ham: Hvis situasjonen er slik for en mann med en kone, er det best å ikke gifte seg.
32Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om hva som tilhører Herren, hvordan han kan glede Herren.
33Men den som er gift, bryr seg om hva som tilhører verden, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er forskjell mellom en gift kvinne og en jomfru. Den ugifte bryr seg om Herrens ting, så hun kan være hellig både i kropp og ånd, men den gifte bryr seg om det som tilhører verden, hvordan hun kan tilfredsstille mannen.
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
7De spurte ham: Hvorfor har da Moses befalt at man kan gi et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
11Men hvis hun har avlagt løftet i sin manns hus eller bundet seg med en ed,
12og mannen hennes hører det og fortier det, og ikke annullerer det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
18Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
6Men hvis hennes far annullerer det den dagen han hører det, da skal det ikke stå ved makt; og Herren skal tilgi henne fordi hennes far har annullert det.
7Men hvis hun er gift, og hennes løfter er på henne, eller et tankeløst ord kommer fra hennes lepper, som hun har forpliktet seg med,
9Men hvis hennes mann annullerer det den dagen han hører det, og bryter løftet som er på henne, og det tankeløse ordet som kom fra hennes lepper, da skal Herren tilgi henne.
11Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren.
11Hvis han ikke gir henne disse tre tingene, skal hun gå fritt uten betaling.
7Og hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i krigen og en annen mann tar henne.
24I den situasjonen, brødre, som hver enkelt er kalt i, la ham forbli hos Gud.