Salmenes bok 78:12

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egyptens land, på Soans mark.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 13:22 : 22 Deretter gikk de opp gjennom sørlandet og kom til Hebron, der Ahiman, Sesjai og Talmai, Anaks barn bodde; Hebron var bygd syv år før Soan i Egypt.
  • Jes 19:11 : 11 Sannelig, fyrstene i Soan er dårer, og faraos vise rådgiveres råd har blitt ufornuftig. Hvordan kan dere si til farao: Jeg er av de vises ætt, en sønn av gamle konger?
  • Esek 30:14 : 14 Jeg vil ødelegge Patros og sette ild på Soan, og utføre mine dommer i No.
  • Jes 19:13 : 13 Fyrstene i Soan har blitt dårer, fyrstene i Nof er bedratt, og de har villedet Egyptens stammer til det ytterste hjørne.
  • 2 Mos 7:1-12:51 : 1 Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal fortelle alt det jeg befaler deg, mens Aron, din bror, skal tale til farao, slik at han lar Israels barn dra ut av landet sitt. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land. 4 Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på egypterne og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypten med store dommer. 5 Og egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, og slik gjorde de. 7 Moses var åtti år gammel, og Aron var åttitre år gammel da de talte til farao. 8 Og Herren sa til Moses og Aron: 9 Når farao sier til dere: Gjør et under, skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran farao, og den skal bli til en slange. 10 Så gikk Moses og Aron til farao, og gjorde som Herren hadde befalt; Aron kastet staven sin foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte farao på de vise mennene og trollmennene, og også de egyptiske kyndige gjorde det samme med sine besvergelser. 12 De kastet hver sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 13 Og faraos hjerte ble hardt, og han hørte dem ikke, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra. 15 Gå til farao tidlig om morgenen, se, han går ut til vannet. Still deg foran ham ved elvens bredd, og ta staven som ble forvandlet til en slange, i hånden din. 16 Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå. 17 Så sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren. Se, jeg slår med staven i hånden min på vannet i elven, og det skal bli forvandlet til blod. 18 Fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte vondt, slik at egypterne vil avsky å drikke vannet fra elven. 19 Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og strekk hånden ut over vannet i Egypt, over deres elver, stryk, innsjøer og alle deres vannkilder, så det skal bli blod; og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trer og steinkar. 20 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt, han løftet opp staven og slo på vannet i elven foran faraos øyne og hans tjenere; og alt vannet i elven ble forvandlet til blod. 21 Fiskene i elven døde, elven luktet vondt, så egypterne ikke kunne drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land. 22 De egyptiske kyndige gjorde det samme med sine besvergelser, og faraos hjerte ble hardt, og han hørte dem ikke, som Herren hadde sagt. 23 Farao vendte tilbake til sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet. 24 Alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven. 25 Det gikk syv dager etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg. 2 Og hvis du nekter å la dem dra, se, da vil jeg plage hele landet ditt med frosker. 3 Elven skal vrimle av frosker, og de skal hoppe opp og komme inn i huset ditt, på soverommet ditt, opp i sengen din, inn i dine tjeneres hus, blant ditt folk, og i dine ovner og eltekar. 4 Froskene skal hoppe opp på deg, på ditt folk, og på alle dine tjenere. 5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk hånden din ut med staven din over elvene, kanalene og sjøene, og la frosker komme opp over hele Egypt. 6 Og Aron rakte ut hånden sin over vannet i Egypt, og det kom opp frosker som dekket landet. 7 Og magikerne gjorde det samme med sine tryllekunster, og lot frosker komme opp over hele Egypt. 8 Da kalte farao på Moses og Aron, og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra og ofre til Herren. 9 Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven. 10 Farao sa: I morgen. Og Moses svarte: La det bli etter ditt ord, så du kan forstå at ingen er som Herren vår Gud. 11 Froskene skal forsvinne fra deg, dine hus, dine tjenere og ditt folk; de skal bli igjen bare i elven. 12 Da gikk Moses og Aron bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde sendt over farao. 13 Og Herren gjorde som Moses hadde bedt; froskene døde i husene, gårdene og på markene. 14 De samlet dem i hauger, og landet stinket. 15 Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 16 Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så blir det til lus over hele Egypt. 17 Og de gjorde det; Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og det ble til lus på menneskene og dyrene; alt støvet i landet ble til lus, over hele Egypt. 18 Magikerne forsøkte å gjøre det samme med sine tryllekunster for å få frem lus, men de klarte det ikke. Det var lus på både mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte var hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 20 Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stell deg foran farao; se, han går ut til vannet. Si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra så de kan tjene meg. 21 For hvis du nekter å la dem dra, se, da slipper jeg løs fluesvermer på deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Hele Egypts hus skal bli fulle av insekter, og landet de bor i også. 22 Men på den dagen vil jeg skille ut Gosen, der folket mitt bor, så det ikke kommer noen insekter der, slik at du vil forstå at jeg, Herren, er midt i landet. 23 Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje. 24 Herren gjorde som han hadde sagt; det kom store flokker av insekter i faraos hus, hans tjeneres hus, og over hele Egyptens land som ble ødelagt av insektene. 25 Farao kalte på Moses og Aron, og sa: Gå og offr til deres Gud her i landet. 26 Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss? 27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han skal si oss. 28 Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg. 29 Moses svarte: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren, så insektene skal forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men sørg for at farao ikke narer oss igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren. 30 Moses gikk ut fra farao og ba til Herren. 31 Og Herren gjorde som Moses ba om, og fjernet alle insektene fra farao, hans tjenere og hans folk, så det ikke ble en eneste igjen. 32 Men også denne gang herdet farao sitt hjerte og lot ikke folket dra. 1 Og Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake, 3 vil Herrens hånd komme over dyrene dine på marken, over hester, esler, kameler, okser og småfe; en alvorlig pest. 4 Herren vil skille mellom Israels buskap og egypternes buskap, og ingenting skal dø av alt det Israels barn eier. 5 Herren satte en fast tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet. 6 Og Herren gjorde dette neste dag, og all egypternes buskap døde; men ikke ett dyr blant Israels barns buskap døde. 7 Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke ett dyr blant Israels buskap var død; men faraos hjerte ble enda mer forherdet, og han lot ikke folket dra. 8 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den opp mot himmelen for faraos øyne. 9 Og asken skal bli til støv over hele Egypten, og den skal bli til byller som bryter ut med sår på folk og dyr i hele Egypten. 10 Så tok de aske fra ovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet den opp mot himmelen, og den ble til byller som brøt ut med sår på folk og dyr. 11 Magerne kunne ikke stå foran Moses fordi byllene var på dem og på alle egypterne. 12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke lyttet til dem, slik Herren hadde sagt til Moses. 13 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over ditt hjerte, både på dine tjenere og ditt folk, så du kan vite at det ikke er noen som meg på hele jorden. 15 Hvis jeg hadde strakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du vært utslettet fra jorden. 16 Men for at du skal se min makt og at mitt navn skal bli kjent i alle land, har jeg latt deg leve. 17 Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra? 18 Se, i morgen vil jeg på dette tidspunktet la det regne en alvorlig haglstorm, slik som aldri før har vært i Egypten, fra den dagen det ble grunnlagt til nå. 19 Send derfor folk for å samle inn buskapen din og alt du har på marken; for alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke er samlet i hus, vil dø når haglet faller på dem. 20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene. 21 Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken. 22 Da sa Herren til Moses: Strekk din hånd mot himmelen, og det skal komme hagl over hele Egypten, over mennesker og dyr og alle planter på marken i Egypten. 23 Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren lot det tordne og hagle, og ild fór over jorden; og Herren lot det regne hagl over Egypten. 24 Det ble hagl og ild som flammet opp midt i haglet, veldig alvorlig, slik det aldri hadde vært i hele Egyptens land fra den tid det ble et folk. 25 Haglet slo ned alt på marken i hele Egypten, både mennesker og dyr; og alle plantene på marken ble slått ned av haglet, og alle trærne på marken ble knekket. 26 Bare i Gosen, hvor Israels barn var, var det ikke hagl. 27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, jeg og mitt folk er de skyldige. 28 Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger. 29 Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud. 31 Lin og bygg ble slått ned, for bygget var i aks og lin i blomst. 32 Men hvete og spelt ble ikke slått ned, for de var fortsatt i strå. 33 Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden. 34 Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde holdt opp, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere. 35 Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan gjøre mine tegn blant dem. 2 Slik at du kan fortelle dine barn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn jeg har utført blant dem; da skal dere vite at jeg er Herren. 3 Så gikk Moses og Aron til farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 4 Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg i morgen sende gresshopper inn i landet ditt. 5 De skal dekke landet så man ikke kan se jorda, og de vil fortære alt som er reddet etter haglet, hver plante på marken. 6 Dine hus, dine tjeneres hus og alle egypternes hus vil bli fylt, noe dine fedre aldri har sett fra de første tider på jorden til denne dag. Så vendte Moses seg og gikk ut fra farao. 7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La disse mennene dra, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypten er ødelagt? 8 Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal dra? 9 Moses svarte: Vi vil dra med våre unge og gamle, våre sønner og døtre, med sauene og buskapen. For det er en høytid for Herren. 10 Han sa til dem: Måtte Herren være med dere, hvis jeg lar dere og barna dra, men pass på, for dere har noe ondt i tankene. 11 Nei, bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos ansikt. 12 Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden over Egypt for gresshoppene, så de kommer over hele landet og spiser opp alt som er igjen etter haglet. 13 Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Om morgenen førte vinden gresshoppene inn. 14 Gresshoppene kom over hele Egypt og landet seg i hele landet. Aldri før har det vært så mange, og aldri vil det bli flere gresshopper som disse. 15 De dekket hele jorden og formørket landet. De spiste alle plantene og trærnes frukt som haglet hadde latt stå, slik at ingenting grønt ble igjen. 16 Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Jeg ber dere, tilgi min synd bare denne gangen, og be Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg. 18 Han gikk ut fra farao og ba til Herren. 19 Herren sendte en kraftig vestavind som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egypt. 20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra. 21 Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles. 22 Moses rakte hånden opp mot himmelen, og det ble et tett mørke i hele Egypt i tre dager. 23 Ikke en eneste person kunne se den andre, og ingen forlot sitt sted på tre dager; men der hvor Israels folk bodde, var det lyst. 24 Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare la sauene og buskapen bli. Også barna kan dra med dere. 25 Moses sa: Du må gi oss offerdyr som vi kan ofre til Herren vår Gud. 26 Også buskapen vår må være med; ikke en klov skal bli tilbake. Vi skal bruke dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre før vi kommer dit. 27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra. 28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø. 29 Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen. 1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende enda en plage over farao og Egypt, etter det vil han slippe dere fri herfra. Når han lar dere dra, vil han faktisk drive dere bort. 2 Si nå til folket at de skal be sine naboer om å låne sølv- og gullsmykker. 3 Og Herren gjorde folket velsett blant egypterne; og Moses var svært anerkjent i Egypt, både blant faraos tjenere og folket. 4 Moses sa: Dette sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt. 5 Alle førstefødte i Egypt skal dø, fra faraos eldste sønn som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestekvinnen som jobber ved kvernen, samt alle førstefødte av dyrene. 6 Det skal bli et høyt skrik over hele Egypt, som aldri har vært hørt før og aldri vil bli hørt igjen. 7 Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel. 8 Da skal alle dine tjenere komme ned til meg, bøye seg og si: 'Gå, du og hele folket som følger deg.' Og etter det vil jeg dra. Så forlot han farao brennende av sinne. 9 Herren hadde sagt til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt. 10 Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han slapp ikke Israels folk ut av sitt land. 1 Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa: 2 Denne måneden skal være den viktigste for dere, den skal være den første blant årets måneder. 3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver familie ta et lam, ett lam per husstand. 4 Hvis husstanden er for liten til ett lam, skal den dele med naboen, basert på antallet personer; regn med nok til personen, så det er akkurat passe til et lam. 5 Lammene skal være uten feil, ett år gamle værer; dere kan ta dem fra sauene eller fra geitene. 6 Dere skal ta vare på dem til den fjortende dagen i måneden; da skal hele Israels forsamling slakte dem mellom de to kveldene. 7 Dere skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og overliggeren på dørene til husene hvor de spiser det. 8 Kjøttet skal spises samme natt, stekt over ild; de skal spise det med usyret brød og bitre urter. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt, men stekt over ild, med hodet og føttene og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal brennes opp med ild. 11 Dette er måten dere skal spise det på: Med belter om livet, sko på føttene og stav i hånden; spis det med hast, for det er Herrens påske. 12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr, og jeg vil holde dom over alle egypternes guder; jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggelse skal ramme dere når jeg slår Egyptens land. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom generasjonene, en evig ordning. 15 Dere skal spise usyret brød i syv dager. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene; for alle som spiser syret brød skal utryddes fra Israel, fra den første til den syvende dagen. 16 Den første dagen skal være en hellig sammenkomst for dere, og den syvende dagen også; dere skal ikke gjøre noe arbeid på dem, bare tilberede mat til hver person. 17 Dere skal holde høytiden til de usyrede brød, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av Egypten; derfor skal dere feire denne dagen som en evig ordning gjennom generasjoner. 18 Fra kvelden den fjortende dagen i måneden til kvelden den tjueførste dagen skal dere spise usyret brød. 19 Ingen surdeig skal finnes i husene på syv dager; den som spiser syret brød, skal utryddes av Israels menighet, både fremmede og innfødte. 20 Dere skal ikke spise noe syret; dere skal spise usyret brød i alle deres hjem. 21 Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa: Velg ut et lite fe for slektene deres og slakt påskelammet. 22 Dere skal ta en bunt isop, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke blodet på dørbjelken og begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut av huset før morgen. 23 Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, men når han ser blodet på dørbjelken og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn og slå dere. 24 Dere skal følge denne regelen som en varig ordning for dere og deres etterkommere. 25 Når dere kommer til det landet Herren vil gi dere, slik han har lovet, skal dere feire denne høytiden. 26 Når barna deres spør: ‘Hva betyr denne skikken for dere?’ 27 Da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barn i Egypt da han slo egypterne og bevarte våre hjem.’ Da knelte folket og tilba. 28 Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de det. 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fanger i fengselet, og også førstefødte blant dyrene. 30 Farao sto opp om natten, alle hans tjenere og hele Egypt, og det ble et stort skrik i landet; for det var ikke et hus uten en død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: 'Reis, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; dra av sted og tjen Herren som dere har sagt. 32 Ta med dere sauene og kyrne slik dere har sagt, og dra av sted; be også om velsignelse for meg.' 33 Egypterne presset folket sterkt for å få dem hastig ut av landet, for de sa: 'Vi dør alle sammen.' 34 Folket tok deigen sin før den ble syret, de knaddeikorger bundet i klærne sine på skuldrene. 35 Israels barn hadde gjort som Moses hadde sagt, og bedt egypterne om gull- og sølvkar og klær. 36 Herren hadde gitt folkets nåde i egypternes øyne, slik at de ga dem det de ba om; så tok de rikdommen fra egypterne. 37 Israels barn reiste fra Rameses til Sukkot, cirka seks hundre tusen menn til fots, foruten små barn. 38 En stor flokk av alle slag dro opp sammen med dem, og sauer og kyr, en meget stor besetning. 39 De bakte usyrede kaker av deigen de hadde med fra Egypt, for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt i hast og ikke hadde fått laget seg proviant. 40 Israels barn hadde bodd i Egypten i fire hundre og tretti år. 41 Da de fire hundre og tretti årene var til ende, skjedde det: På den samme dagen dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land. 42 Denne natten ble holdt i ære for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land; denne samme natten skal holdes i ære for Herren av alle Israels barn i alle generasjoner. 43 Herren sa til Moses og Aron: 'Dette er reglene for påskemåltidet: Ingen fremmed skal spise av det. 44 Men hver slave som er kjøpt for penger, etter at du har omskåret ham, kan han spise av det. 45 Ingen leieboer eller leiekar skal spise av det. 46 Det skal spises i ett hus. Du må ikke ta noe av kjøttet utenfor huset, og dere skal ikke bryte noen bein på det. 47 Hele Israels menighet skal feire det. 48 Når en fremmed bor hos deg og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn blant dem omskjæres, så kan han komme nær og holde det; han skal være som en innfødt i landet. Men ingen som er uomskåret skal spise av det. 49 Det skal være én lov for den innfødte og for fremmede som bor blant dere. 50 Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de det. 51 Samme dagen førte Herren Israels barn ut av Egyptens land, i deres hærer.
  • 1 Mos 32:3 : 3 Jakob sendte bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Seir i Edoms mark.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres?
  • 5 Mos 6:22 : 22 Herren gjorde tegn og store, forferdelige mirakler i Egypt, mot farao og hele hans hus, for våre øyne.
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.
  • Sal 78:42-50 : 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del.
  • Sal 105:27-38 : 27 De satte hans ords tegn blant dem, og mirakler i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, men de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte fiskene deres. 30 Deres land krydde av frosker, selv opp til kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom fluer og lus i hele landet. 32 Han gjorde deres regn til hagl, med ildsluer i landet deres. 33 Og han slo deres vintrær og fikentrær, og ødela trærne i landet. 34 Han talte, og gresshopper og gnagere kom uten tall. 35 Og de åt all urt i landet, og fortærte markenes frukt. 36 Han slo også alt førstefødt i deres land, all deres første kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ingen skrøpelige blant stammene. 38 Egypt jublet da de dro, for frykten for dem hadde falt på dem.
  • Sal 106:22 : 22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
  • Sal 135:9 : 9 Han sendte tegn og undere midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 78:42-44
    3 vers
    89%

    42De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden,

    43da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark.

    44Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene.

  • Sal 78:11
    80%

    11De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde latt dem se.

  • 5 Mos 11:3-5
    3 vers
    78%

    3hans tegn og handlinger, som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele landet hans,

    4og hva han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, når han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren lot dem gå under, slik de er til denne dag.

    5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,

  • 5 Mos 34:11-12
    2 vers
    76%

    11som kunne gjøre alle de tegn og undere som Herren sendte ham til å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land,

    12og den sterke hånd og de store, fryktinngytende gjerninger som Moses utførte for hele Israels øyne.

  • Sal 106:21-22
    2 vers
    75%

    21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,

    22underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

  • 5 Mos 6:22
    75%

    22Herren gjorde tegn og store, forferdelige mirakler i Egypt, mot farao og hele hans hus, for våre øyne.

  • Sal 78:13
    74%

    13Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug.

  • Mika 7:15
    74%

    15Jeg vil la dem se undere, som på de dagene du gikk ut av Egyptens land.

  • Sal 106:7-9
    3 vers
    74%

    7Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav.

    8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.

    9Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken.

  • Sal 135:8-9
    2 vers
    74%

    8Han som slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr.

    9Han sendte tegn og undere midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere,

  • Sal 105:27
    74%

    27De satte hans ords tegn blant dem, og mirakler i Hams land.

  • 5 Mos 26:8
    72%

    8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stort skremmende under, med tegn og undere.

  • Jer 32:20-21
    2 vers
    72%

    20Du har gjort tegn og under i Egyptens land til denne dag, både i Israel og blant andre mennesker, og du har vunnet deg et navn som det er den dag i dag;

    21og du førte ditt folk Israel ut av Egyptens land med tegn og under og med en sterk hånd og utstrakt arm og stor frykt.

  • 1 Krøn 16:12
    72%

    12Husk de underfulle gjerningene han gjorde, de miraklene og dommene fra hans munn,

  • Neh 9:9-11
    3 vers
    72%

    9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.

    10Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.

    11Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.

  • Jes 63:12
    71%

    12Han som lot sin herlige arm gå foran Moses’ høyre hånd, som skilte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

  • 1 Sam 12:8
    71%

    8Da Jakob kom til Egypten, ropte fedrene deres til Herren, og han sendte Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypten og lot dem bosette seg her.

  • Jos 24:6-7
    2 vers
    71%

    6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.

    7De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.

  • 2 Mos 34:10
    71%

    10Han svarte: Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ingen har gjort i noen nasjon eller blant noe folk; hele det folket du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er forunderlig det jeg skal gjøre med deg.

  • Sal 105:5
    70%

    5Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans underlige ting og hans munns dommer,

  • Apg 7:36
    70%

    36Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Sal 78:52-53
    2 vers
    70%

    52Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen.

    53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.

  • 5 Mos 4:34
    70%

    34Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres?

  • 2 Mos 18:8
    70%

    8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle vanskelighetene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.

  • 5 Mos 29:2-3
    2 vers
    69%

    2Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt Herren gjorde foran øynene deres i Egypt, med farao, alle hans tjenere, og hele landet hans,

    3de store prøvelsene dere var vitne til, tegnene og de store undrene.

  • Sal 78:55
    69%

    55Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres.

  • Sal 66:6
    69%

    6Han gjorde havet om til tørt land; de gikk til fots over elven; der gledet vi oss i ham.

  • 5 Mos 11:7
    69%

    7For deres øyne har sett alle de store gjerninger Herren har gjort.

  • 2 Mos 11:10
    68%

    10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han slapp ikke Israels folk ut av sitt land.

  • 2 Mos 10:2
    68%

    2Slik at du kan fortelle dine barn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn jeg har utført blant dem; da skal dere vite at jeg er Herren.

  • 2 Mos 11:3
    68%

    3Og Herren gjorde folket velsett blant egypterne; og Moses var svært anerkjent i Egypt, både blant faraos tjenere og folket.

  • Sal 103:7
    68%

    7Han lot Moses lære hans veier og Israels folk hans gjerninger.

  • Jos 24:17
    68%

    17Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset. Han gjorde store tegn foran øynene våre, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi gikk igjennom.

  • 2 Mos 15:12
    68%

    12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.