Høysangen 2:10
Min elskede taler og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Min elskede taler og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
My beloved spoke and said to me, 'Arise, my love, my beautiful one, and come away.'
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
Min elskede talte, og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
My beloved spoke and said to me, 'Rise up, my love, my fair one, and come away.'
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Min elskede talte og sa til meg: 'Stå opp, min venn, min vakre, og kom!
Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
My beloued answered & sayde vnto me: O stode vp my loue, my doue, my beutyfull, & come:
My welbeloued spake and said vnto me, Arise, my loue, my faire one, and come thy way.
My beloued is lyke a roe or a young hart: beholde he standeth behinde our wall, he looketh in at the windowe, and peepeth thorowe the grace.
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spoke, and said to me, Rise up, my love, my beautiful one, and come away.
My beloved hath answered and said to me, `Rise up, my friend, my fair one, and come away,
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spake, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
My loved one said to me, Get up, my love, my fair one, and come away.
My beloved spoke, and said to me, "Rise up, my love, my beautiful one, and come away.
The Season of Love and the Song of the TurtledoveThe Lover to His Beloved: My lover spoke to me, saying:“Arise, my darling; My beautiful one, come away with me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg!
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Det er min elskedes stemme; se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, kikker gjennom gitteret.
13Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
14Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter blandt liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, kom tilbake, lik en gasell, min elskede, eller som en ung hjort på Beters fjell.
10Jeg tilhører min kjæreste, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min kjæreste, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
12La oss tidlig dra til vingårdene se om vintrærne blomstrer, om de små druene spretter fram, og om granatepletrærne blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme, la meg høre den.
14Skynd deg, min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de velduftende fjell.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
2Min kjæreste har gått ned i hagen sin til urtebedene, for å fø på hagen og plukke liljer.
3Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg, han som beiter blant liljene.
4Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
1Jeg er kommet, min søster, min brud, inn i min hage. Jeg har samlet min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk og bli beruset, mine kjære!
2Jeg sov, sier hun, men mitt hjerte var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For mitt hode er fylt av dugg, mitt hår av nattens dråper.
11For se, vinteren er over, regnet har stanset og gått bort.
13Min kjæreste er som en myrrabelg som hviler mellom brystene mine.
14Min kjæreste er som en klase henna-blomster i vinmarkene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
6Til dagen brister fram og skyggene flyr, vil jeg gå til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon. Se ned fra Amanas fjell, fra Senirs og Hermons fjell, fra løvenes huler, fra leopardens fjell.
9Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud! Du har fanget hjertet mitt med ett blikk fra øynene dine og med en kjede rundt halsen din.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle krydder.
5Da sto jeg opp for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingre av rennende myrra på låsens håndtak.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
16Våkne opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så dens krydder kan spre sine dufter. Måtte min kjære komme til hagen sin og nyte dens kostelige frukter!
6Hvor vakker og yndig du er, kjærlighet full av glede!
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du hviler om middagen; for hvorfor skulle jeg vandre som en som skjuler seg ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og beit dine små ved gjeterhytters telt.
3Som et epletre blant skogens trær, er min elskede blant sønnene; jeg ønsker å være i hans skygge, sitte der, og hans frukt er søt i min munn.
4Han fører meg til vinhuset, og kjærlighet er hans banner over meg.
2Jeg tenkte: Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, på gatene og torgene; jeg vil lete etter den min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
3Vekterne som patruljerte byen, fant meg, og jeg spurte dem: Har dere sett den min sjel elsker?
4Da jeg hadde kommet litt videre fra dem, fant jeg den min sjel elsker. Jeg grep ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i hennes indre kammer, der hun unnfanget meg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle slags krydders friske dufter?
9Hva er din elskede fremfor en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor en annen elskede, siden du har bedt oss så innstendig?
10Min elskede er strålende og rød, han bærer banner frem for ti tusen.
4Dra meg med deg, så vil vi løpe etter deg; kongen førte meg inn i sine innerste rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minne oss mer om din kjærlighet enn om vin; de oppriktige elsker deg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lenende på sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der hvor din mor fødte deg, der hvor hun som fødte deg, fikk deg.
2La ham kysse meg med munnens kyss, for din kjærlighet er bedre enn vin.
16Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
1Se, min venninne! Du er vakker, ja, vakker er du! Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt, og håret ditt er som en flokk geiter som kommer ned fra Gileads fjell.