Høysangen 6:4
Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
You are as beautiful as Tirzah, my love, as lovely as Jerusalem, as majestic as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine bannere.
Thou art beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
Thou art beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min venn, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som hærskarer med banner.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art pleasaunt (o my loue) euen as louelynesse itself, thou art fayre as Ierusalem, glorious as an armye of men with their baners
Thou art beautifull, my loue, as Tirzah, comely as Ierusale, terrible as an army with baners.
Thou are beautifull O my loue as is the place Thirza, thou art faire as Hierusalem, fearefull as an armie of men with their banners.
¶ Thou [art] beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as [an army] with banners.
You are beautiful, my love, as Tirzah, Lovely as Jerusalem, Awesome as an army with banners.
Fair `art' thou, my friend, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Awe-inspiring as bannered hosts.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
You are beautiful, O my love, as Tirzah, as fair as Jerusalem; you are to be feared like an army with flags.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
The Renewal of LoveThe Lover to His Beloved: My darling, you are as beautiful as Tirzah, as lovely as Jerusalem, as awe-inspiring as bannered armies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær under faner?
4Din hals er som et elfenbenstårn, dine øyne som dammene i Hesbon ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som et tårn på Libanon som skuer mot Damaskus.
5Ditt hode er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er fanget i lokkene.
6Hvor vakker og yndig du er, kjærlighet full av glede!
7Din vokst er lik et palmetre, og dine bryster lik drueklaser.
1Se, min venninne! Du er vakker, ja, vakker er du! Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt, og håret ditt er som en flokk geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
14Min kjæreste er som en klase henna-blomster i vinmarkene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
3Leppene dine er som en skarlagensnor, og din tale er herlig. Kinnene dine er som et stykke av et granateple bak sløret ditt.
4Halsen din er som Davids tårn, bygget for forsvarsverktøy, der tusen skjold henger, alle de tapres skjold.
5Dine bryster er som to unge rådyrtvillinger som beiter blant liljer.
6Til dagen brister fram og skyggene flyr, vil jeg gå til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon. Se ned fra Amanas fjell, fra Senirs og Hermons fjell, fra løvenes huler, fra leopardens fjell.
9Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud! Du har fanget hjertet mitt med ett blikk fra øynene dine og med en kjede rundt halsen din.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle krydder.
11Leppene dine, min brud, drypper av honningkake; det er honning og melk under tungen din, og klærne dine dufter som Libanons duft.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de gjør meg usikker; håret ditt er som en flokk geiter som går ned fra Gilead.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du hviler om middagen; for hvorfor skulle jeg vandre som en som skjuler seg ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og beit dine små ved gjeterhytters telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med hestene for faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med kjeder, og halsen din med smykker.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
2Min kjæreste har gått ned i hagen sin til urtebedene, for å fø på hagen og plukke liljer.
3Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg, han som beiter blant liljene.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Det er min elskedes stemme; se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, kikker gjennom gitteret.
10Min elskede taler og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
8Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede fremfor en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor en annen elskede, siden du har bedt oss så innstendig?
10Min elskede er strålende og rød, han bærer banner frem for ti tusen.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og krevende jomfru.
4Dra meg med deg, så vil vi løpe etter deg; kongen førte meg inn i sine innerste rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minne oss mer om din kjærlighet enn om vin; de oppriktige elsker deg.
5Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
10Jeg tilhører min kjæreste, og hans lengsel er mot meg.
14Skynd deg, min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de velduftende fjell.
13Vend tilbake, vend tilbake, du Sulamitt, vend tilbake, vend tilbake, slik at vi kan se på deg; hva vil dere se på Sulamitt? Hun danser som i Mahanaim.
16Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle slags krydders friske dufter?
4Han fører meg til vinhuset, og kjærlighet er hans banner over meg.
15Å, kilde i hagene, brønn med friskt vann som renner fra Libanon!
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter blandt liljene.
17Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, kom tilbake, lik en gasell, min elskede, eller som en ung hjort på Beters fjell.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm, for kjærligheten er sterk som døden, sjalusien hard som dødsriket; dens kjærlighet er som flammende ild, en Herrens flamme.
14Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
1Hvor vakre er dine skritt i skoene, du fyrstedatter! Dine hofters buer er som smykker, skapt av en kunstner.