Sakarja 7:5
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Say to all the people of the land and the priests: 'When you fasted and mourned in the fifth and seventh months for these seventy years, did you really fast for me?'
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When you fasted and mourned in the fifth and seventh months, even those seventy years, did you at all fast to Me, even to Me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Speak{H559} unto all the people{H5971} of the land,{H776} and to the priests,{H3548} saying,{H559} When ye fasted{H6684} and mourned{H5594} in the fifth{H2549} and in the seventh{H7637} [month], even these seventy{H7657} years,{H8141} did ye at all{H6684} fast{H6684} unto me, even to me?
Speak{H559}{(H8798)} unto all the people{H5971} of the land{H776}, and to the priests{H3548}, saying{H559}{(H8800)}, When ye fasted{H6684}{(H8804)} and mourned{H5594}{(H8800)} in the fifth{H2549} and seventh{H7637} month, even those seventy{H7657} years{H8141}, did ye at all{H6684}{(H8800)} fast{H6684}{(H8804)} unto me, even to me?
Speake vnto all the people of the londe, and to the prestes, and saye: when ye fasted and mourned in the v & vij. moneth (now this lxx. yeares) dyd ye fast vnto me?
Speake vnto all the people of the land, and to the Priests, and say, When ye fasted, & mourned in the fift & seuenth moneth, euen the seuentie yeeres, did ye fast vnto me? doe I approoue it?
Speake vnto al the people of the land, and to the priestes, & say: When ye fasted and mourned in the fifth & seuenth moneth now this threescore & ten yeres, did ye fast vnto me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh [month], even those seventy years, did ye at all fast unto me, [even] to me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
`Speak unto all the people of the land, and unto the priests, saying:
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh `month', even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh [month], even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Say to all the people of the land and to the priests, When you went without food and gave yourselves to grief in the fifth and the seventh months for these seventy years, did you ever do it because of me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
“Speak to all the people and priests of the land as follows:‘When you fasted and lamented in the fifth and seventh months through all these seventy years, did you truly fast for me– for me, indeed?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
7 Er det ikke de ordene som Herren lot rope gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i fred, og byene rundt omkring den, og da sørlandet og lavlandet var bebodd?
3 De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
4 Da kom Herrens ord til meg, hærskarenes Gud, og sa:
3 Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
4 Se, dere faster for strid og krangel og for å slå ugudelig med knyttneve; fast ikke slik som dere gjør i dag, for at deres røst kan bli hørt i høyden!
5 Skulle dette være en faste som jeg har utvalgt, en dag når et menneske plager sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv, eller ligge i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
6 Er ikke dette den faste jeg har utvalgt: å løse ugudelighetens lenker, å fjerne åkets knuter, å la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og la de fattige og hjemløse komme i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og ikke skjule deg for dine egne.
18 Og Herrens, hærskarenes Guds, ord kom til meg og sa:
19 Så sier Herrens, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde, femte, syvende og tiende måned skal bli til glede, fryd og festlige tider for Judas hus; elsk bare sannhet og fred.
9 I det femte året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble det angitt en faste for Herrens åsyn for alt folket i Jerusalem og for alle som var kommet fra byene i Juda.
12 Derfor sier Herren nå også: Vend om til meg av hele ditt hjerte, med faste, med gråt og med klage.
13 Sørg, dere prester, klag! Jamre, dere som tjener ved alteret. Kom inn og kle dere i sekk, dere som tjener min Gud, for matoffer og drikkoffer holdes tilbake fra deres Guds hus.
14 Kunngjør en faste, kall inn til en hellig samling; samle de eldste, alle som bor i landet, til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
5 Hva vil dere gjøre på den fastsatte forsamlingen og på Herrens høytidsdag?
1 Det skjedde i det syvende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke råd fra Herren, og de satte seg foran meg.
12 Selv om de faster, vil jeg ikke høre deres skrik, og selv om de ofrer brennoffer og grødeoffer, har jeg ingen glede i det; jeg vil gjøre ende på dem med sverd, sult og pest.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
3 Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
5 Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva som hender dere.
5 Men hvis dere virkelig forbedrer deres veier og handlinger, og rettferdighet skjer mellom en mann og hans neste,
7 Dere bærer fram urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si: Herrens bord er foraktet.
1 Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste. De hadde på seg sekkestrie og jord.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva som hender dere.
13 Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
21 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer og spis kjøttet selv.
22 For jeg talte ikke med deres fedre eller befalte dem noe om brennoffer og slaktoffer den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land.
16 Jeg talte også til prestene og hele dette folket og sa: Så sier Herren: Dere skal ikke høre på deres profeters ord, som spår for dere og sier: Se, karrene fra Herrens hus skal snart bringes tilbake fra Babylon; for de spår løgn for dere.
13 Og nå, fordi dere gjør alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og ofte, men dere hørte ikke, og jeg kalte til dere, men dere svarte ikke,
10 Når du har meddelt dette til folket og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt så stor ulykke over oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?'
6 Men du skal gå og lese Herrens ord fra rullen, som du skrev ned etter mine ord, for folket i Herrens hus på fastedagen. Du skal også lese dem for alle judaitterne som har kommet fra byene sine.
7 Fra fedrenes dager har dere avveket fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere spør: Hvordan skal vi vende om?
6 Herren sa til meg: Kunngjør alle disse ordene i Juda byer og på Jerusalems gater, og si: Hør paktens ord og følg dem!
12 Herren, hærskarenes Gud, kalte den dagen til gråt og klage, til å barbere hodet og å kle seg i sekk.
3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
21 Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
7 På den tiende dagen i denne syvende måneden skal dere ha en hellig samling, og dere skal ydmyke dere; ingen arbeid skal gjøres.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres handlinger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
8 Esra kom til Jerusalem i den femte måneden, i det syvende året av kongens regjering.
14 Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
6 Derfor har jeg gitt dere rene tenner i alle byene deres og mangel på brød i alle stedene deres; men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
6 Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
7 Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle de som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, måtte møte opp i Jerusalem.
16 Når dere faster, skal dere ikke se dystre ut som hyklerne; for de vansirer ansiktet sitt for å vise menneskene at de faster; sannelig, jeg sier dere: De har allerede fått sin belønning.
2 og som Jeremia, profeten, talte til hele Juda-folket og alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9 Herrens ord kom til meg og sa:
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som håndterte loven, kjente meg ikke, lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte de som ikke kunne hjelpe.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, fordi han ikke lenger ser på offeret med velvilje eller tar imot det fra deres hånd med behag.