Nehemja 5:14
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Also, from the day that he appointed me to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the thirty and second year of Artaxerxes the king -- twelve years -- I, and my brethren, the bread of the governor have not eaten:
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De tidligere lederne, før meg, la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket; men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
16Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
17I tillegg spiste hundre og femti jødiske ledere og de som kom til oss fra folkeslagene rundt oss ved mitt bord.
18Det som ble laget til én dag var: én okse, seks utvalgte sauer, og fugler som ble tilberedt for meg, og mellom hver tiende dag overflod av all slags vin; likevel krevde jeg ikke lederens mat, for arbeidet var tungt for dette folket.
19Min Gud, kom i hu alt det gode jeg har gjort for dette folket!
5Han hadde laget et stort kammer for ham, der de tidligere hadde lagt madoffer, røkelse, karene og tienden av kornet, vintreet og oljen, som var bestemt for levittene, sangerne, portnerne og prestegavene.
6Men da alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det 32. året til kong Artaxerxes av Babel, kom jeg til kongen. Etter at et år var gått, ba jeg om å få vende tilbake til kongen.
1Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes' regjering. Det var vin foran ham, og jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vært trist i hans nærvær.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må være hjertet ditt som er bedrøvet. Jeg ble svært redd.
14Siden vi er i tjeneste for kongens palass og det ikke passer for oss å overse kongens vanære, sender vi derfor informasjon til kongen.
6Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
8Det er også gitt en befaling fra meg om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for å bygge dette Guds hus; det skal straks gis dem kostnadene fra kongens rikdom, skattkisten på denne siden av elven, så de ikke hindres.
11Å, Herre, la ditt øre høre din tjeners bønn og bønnene til dine tjenere som gjerne vil frykte ditt navn. Gi din tjener fremgang i dag og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen, for jeg var kongens munnskjenk.
3Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
7Jeg overveide saken grundig og irettesatte de fremstående mennene og lederne, og sa til dem: Vil dere legge et slikt åk på deres brødre? Og jeg holdt en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
9Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
10Mine brødre, mine tjenere og jeg tar også penger og korn fra dem. La oss tilgi denne gjelden!
11Gi dem i dag tilbake deres jorder, vingårder, olivenlunder og hus, og gi dem også den hundrede delen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere krever fra dem.
12De svarte: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi vil gjøre som du har sagt. Og jeg kalte prestene og lot dem gi et løfte om å gjøre som dette ordet.
13Jeg ristet også min kappeflik og sa: Slik må Gud riste ut hver mann fra sitt hus og sin eiendom som ikke holder dette ordet, og han skal bli så utrystet og tom! Hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som dette ordet.
21Fra meg, kong Artaxerxes, er det gitt befaling til alle skattmestere på den andre siden av elven, at alt Esra, presten, den lærde i himmelens Guds lov, ber om fra dere, skal bli gjort umiddelbart.
22Opp til hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin, hundre bat olje, og saltløs mengde skal bli gitt.
14Jeg har ikke spist noe av det i sorg, ikke fjernet noe av det når jeg var uren, og ikke gitt noe av det til en død. Jeg har hørt på Herren min Guds stemme og har gjort etter alt som du har befalt meg.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
63Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige ofrene før en prest sto der med Urim og Tummim.
26Disse var i Jojakims dager, sønnen til Jesjua, som var sønn av Josadak, samt i dagene til Nehemja, guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde.
65Herskeren sa til dem at de ikke skulle spise av de mest hellige offergaver før en prest sto fram med urim og tummim.
24Jeg utvalgte tolv av prestenes ledere, nemlig Serebja, Hosjabja og ti av deres brødre med dem.
5Kongen bestemte hva de skulle få av kongens kost hver dag, og av vinen han drakk, og de skulle oppfostres i tre år; når de var ferdige, skulle de stå foran kongen.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
6Kongen, med dronningen ved sin side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du vende tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
8Og et brev til Asaf, som vokter kongens skog, så han gir meg tømmer til å bygge portene til borgen ved huset, til bymurene og til huset jeg skal bo i. Kongen ga meg brevene, takket være min Guds gode hånd over meg.
9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev; kongen hadde sendt hærførere og ryttere med meg.
33Han byttet også ut Jojakins fengselsklær, og Jojakin fikk spise ved hans bord alle sine dager.
34Hans underhold ble gitt ham av kongen av Babel, dag for dag, alle de dagene han levde, inntil hans dødsdag.
13Sammenlign vårt utseende med de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør deretter med dine tjenere som du ser best.
21Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
29Han forandret fangeklærne hans, og han fikk spise ved hans bord alle sitt livs dager.
1Dette er handlingene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden kislev, det tjuende året, da jeg var i borgen Susa.
14Min Gud, husk meg for dette, og utrydd ikke min troskap som jeg har vist mot Guds hus og hans forskrifter.
30Jeg renset dem fra all fremmed innflytelse, og fastsatte forpliktelsene til prestene og levittene, hver til sitt arbeid,
28og som har bøyd kongens og hans rådgiveres nåde til meg, og alle kongens mektige fyrster! Jeg styrket meg selv gjennom Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere for å dra opp med meg.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
15på den fireogtyvende dagen i den sjette måneden, i det andre året til kong Darius.
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og guvernører vest for Eufrat, og de hjalp folket og Guds hus ivrig.
33til skuebrødene, det daglige matofferet, de daglige brennofferne, sabbatene, nymånedene, de fastsatte tider, de hellige offergaver, syndofferne for å gjøre soning for Israel, og alt arbeidet i vår Guds hus.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.