1 Kongebok 22:32
Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'Surely this is the king of Israel.' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out for help.
Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.
Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er visseligen Israels Konge, og de vege (hen) imod ham at stride; da raabte Josaphat.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
And whan the rulers of the charettes sawe Iosaphat, they thought it had bene the kynge of Israel, and fell vpon him with fightinge. But Iosaphat cried.
And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayd, Surely it is the King of Israel, and they turned to fight against him: and Iehoshaphat cryed.
And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd: Surely it is the king of Israel. And they turned to fight against him: And Iehosaphat cryed.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it [is] the king of Israel. And they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
And it cometh to pass, at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they said, `He `is' only the king of Israel;' and they turn aside to him to fight, and Jehoshaphat crieth out,
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, Surely it is the king of Israel; and they turned aside to fight against him: and Jehoshaphat cried out.
So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, Truly, this is the king of Israel; and turning against him, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry.
It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "Surely that is the king of Israel!" and they turned aside to fight against him. Jehoshaphat cried out.
When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel.” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro kongen av Israel og Jehosjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
29Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
32Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33En mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av brystherskeren; derfor sa han til sin vognfører: «Vri hånden så du kan føre meg bort fra kampen; for jeg er såret.»
33Og da kapteinene over vognene oppdaget at det ikke var kongen av Israel, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
34Og en viss mann trakk opp buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i rustningen; så sa han til vognføreren: "Vend hånden din, og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
35Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
29Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
30Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
31Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
4Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."
7Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"
12Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.
15Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
16I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Ziz-fjellet, og dere vil finne dem ved slutten av bekken, foran ørkenen ved Jeruel.
3Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
4Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
2Og det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.
18Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
6For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss.
1Det skjedde etter dette at Moabs folk, Ammonittens folk, og andre sammen med dem, kom mot Josjafat for å kjempe.
2Da kom noen og sa til Josjafat: «En stor mengde kommer mot deg fra den andre siden av havet, fra Syria; og se, de er i Hazason-Tamar, som er En-Gedi.»
3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
10Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
2Jehu, sønn av Hanani, profeten, gikk ut for å møte ham og sa: "Hvorfor hjelper du de ugudelige og viser kjærlighet til dem som hater Herren? Derfor hviler Herrens vrede over deg."
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
17Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
21Da sa Joram: "Gjør klar!" Vognen hans ble forberedt. Joram, kongen av Israel, og Ahaziah, kongen av Juda, dro ut, hver i sin vogn, og møtte Jehu i Naboths område i Jezreel.
10Da sa kongen av Israel: 'Å nei! Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!'
44Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
45Nå er de øvrige handlingene til Josjafat, og hans storhet, og hvordan han førte krig, ikke skrevet i boken om kongenes krønike i Juda?
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å bli helbredet i Jezreel for de sår som syrerne hadde påført ham under kampen mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Hvis dette er deres hensikt, la ingen gå ut eller slippe unna byen for å fortelle det i Jezreel."
16Så Jehu tok plass i en vogn og dro til Jezreel, for Joram lå der. Og Ahaziah, kongen av Juda, var kommet for å se Joram.
17En vaktmann sto på tårnet i Jezreel og så Jehus følge komme, og sa: "Jeg ser en gruppe." Joram sa: "Ta en hestemann og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?"
5Og da han kom dit, så han at offiserene i hæren satt der. Han sa: "Jeg har et ærend til deg, o kaptein." Jehu spurte: "Til hvilken av oss alle?" "Til deg, o kaptein," svarte han.
7Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
14Da Juda så tilbake, så de at slaget var foran og bak; de ropte ut til Herren, og prestene blåste med trompetene.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Jehoram, sønnen av Ahab, konge over Israel, til krig mot Hazael, konge over Syria, ved Ramoth-Gilead; og syrerne slo Joram.
11Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
29Og frykten for Gud fulgte dem over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
21Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
10Og kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sin kappe, i et rom ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
23Og bueskytterne skjøt mot kong Josiah; kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort; for jeg er alvorlig såret.'
49Da sa Ahazja, sønn av Ahab, til Josjafat: "La mine tjenere gå med dine tjenere i skipene." Men Josjafat ville ikke.