2 Krønikebok 20:15
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sagde: Giver Agt paa, al Juda og I, Indbyggere i Jerusalem, og du, Kong Josaphat! saa sagde Herren til eder: I skulle ikke frygte og ikke ræddes for denne store Hob, thi Krigen er ikke eders, men Guds.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
And he said, Listen, all Judah and you inhabitants of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat, Thus says the LORD to you: Do not be afraid or dismayed because of this great multitude, for the battle is not yours, but God's.
Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and sayde: Geue hede all thou Iuda, and ye inhabiters of Ierusalem, and thou kynge Iosaphat: Thus sayeth the LORDE vnto you: Be not ye afrayed, nether feare ye this greate multitude: for it is not ye that fighte, but God.
And he said, Hearken ye, all Iudah, and ye inhabitantes of Ierusalem, and thou, King Iehoshaphat: thus saith the Lord vnto you, Feare you not, neither be afraide for this great multitude: for the battel is not yours, but Gods.
And he sayd, Hearken all Iuda, and ye inhabiters of Hierusalem, and thou king Iehosaphat, thus sayth the Lorde vnto you: Be not afrayd nor faynt hearted by reason of this great multitude: for the battell is not yours, but Gods.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle [is] not yours, but God's.
and he said, Listen you, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat: Thus says Yahweh to you, Don't be afraid you, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he saith, `Attend, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and O king Jehoshaphat, Thus said Jehovah to you, Ye fear not, nor are afraid of the face of this great multitude, for not for you `is' the battle, but for God.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
And he said, Give ear, O Judah, and you people of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat: the Lord says to you, Have no fear and do not be troubled on account of this great army; for the fight is not yours but God's.
and he said, "Listen, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat. Thus says Yahweh to you, 'Don't be afraid, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
He said:“Pay attention, all you people of Judah, residents of Jerusalem, and King Jehoshaphat! This is what the LORD says to you:‘Don’t be afraid and don’t panic because of this huge army! For the battle is not yours, but God’s.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Ziz-fjellet, og dere vil finne dem ved slutten av bekken, foran ørkenen ved Jeruel.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.»
18Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
1Når du går ut i krig mot fiendene dine, og ser hester, vogner og et folk som er flere enn deg, vær ikke redd; for Herren din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypt.
2Og når dere nærmer dere kampen, skal presten gå frem og tale til folket,
3Han skal si til dem: Hør, O Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot fiendene deres; la ikke hjertene deres bli svake, vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem;
4For Herren deres Gud er han som går med dere for å kjempe for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
10Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
22Dere skal ikke frykte dem; for Herren deres Gud skal kjempe for dere.
20Og de dro tidlig til ørkenen ved Tekoa; og da de dro ut, stod Josjafat frem og sa: «Hør meg, O Juda, og dere innbyggere av Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli fast; tro hans profeter, så skal dere lykkes.»
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
29Og frykten for Gud fulgte dem over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
12Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
13Og hele Juda stod foran Herren, sammen med sine små, sine koner og sine barn.
14Da kom Herrens Ånd over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs barn, midt i forsamlingen.
12Se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trompetter gir alarm mot dere. O Israel, kjempe ikke mot Herren, deres fedres Gud; for dere vil ikke vinne.
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
1Det skjedde etter dette at Moabs folk, Ammonittens folk, og andre sammen med dem, kom mot Josjafat for å kjempe.
2Da kom noen og sa til Josjafat: «En stor mengde kommer mot deg fra den andre siden av havet, fra Syria; og se, de er i Hazason-Tamar, som er En-Gedi.»
3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
25Og Josva sa til dem: "Frykt ikke, vær ikke redde, vær sterke og modige: for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
6Og han sa: «Å Herre, vår fedres Gud, har ikke du Gud i himmelen? Hersker du ikke over alle nasjonene i verden? I din hånd er det makt og styrke, så ingen kan motstå deg?»
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
4Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
13Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
11Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
27Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender.
3Og dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot alle disse nasjonene på grunn av dere; for HERREN deres Gud er han som har kjempet for dere.
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ikke en mann av dem skal stå foran deg."
8Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
14Da Juda så tilbake, så de at slaget var foran og bak; de ropte ut til Herren, og prestene blåste med trompetene.
10En mann av dere skal jage tusen; for HERREN deres Gud er han som kjemper for dere, som han har lovet dere.
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd, og la deg ikke skremme; for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
28Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
19Og de skal kjempe mot deg; men de skal ikke seire over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg.
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller skremte for Assyriens konge, eller for den store mengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er kjøttets arm; men hos oss er Herren vår Gud som vil hjelpe oss og kjempe våre strider. Og folket stole på ordene til Hiskia, kongen av Juda.
4Lyden av en stor mengde i fjellene, som lyden av et oppstyrrende bråk fra et mektig folk; HERREN over hærer samler sine styrker til kamp.
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem; for Herren din Gud, han går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
14Herren skal stride for dere, og dere skal tie.
12Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: gå opp og ta det i eie, som Herren Gud av dine fedre har sagt til deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.