1 Kongebok 22:5
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, to-day, the word of Jehovah;'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ahab, Israels konge, sa til Jehosjafat: «Vil du være med meg til Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som deg, og folket mitt er som ditt folk; vi skal kjempe sammen.»
4Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
5Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
6Men Jehosjafat sa: «Finnes det ikke en profet av Herren her, som vi kan spørre?»
7Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."
7Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"
8Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."
9Da kalte kongen av Israel på en offiser og sa: "Skynd deg hit til Mikaja, sønn av Imalah."
10Og kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sin kappe, i et rom ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
2Og det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.
3Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
4Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."
10Da sa kongen av Israel: 'Å nei! Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!'
11Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
12Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.
13Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
29Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
30Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
18Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
19Og han sa: "Hør derfor ordet fra Herren: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved ham på hans høyre og på venstre side."
20Og Herren sa: "Hvem skal overbevise Ahab, så han kan gå opp og falle i Ramot-Gilead?" Og en sa på denne måten, og en annen sa på den måten.
15Så kom han til kongen. Og kongen sa til ham: "Mikaja, skal vi gå opp mot Ramot-Gilead til strid, eller skal vi avstå?" Han svarte: "Gå, og vær vel fremme, for Herren skal gi det i din hånd."
16Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger skal jeg påby deg at du ikke skal fortelle meg annet enn det som er sant i Herrens navn?"
28Så dro kongen av Israel og Jehosjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
29Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
17Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
5De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
15Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»
15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
2Jehu, sønn av Hanani, profeten, gikk ut for å møte ham og sa: "Hvorfor hjelper du de ugudelige og viser kjærlighet til dem som hater Herren? Derfor hviler Herrens vrede over deg."
44Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Jehoram, sønnen av Ahab, konge over Israel, til krig mot Hazael, konge over Syria, ved Ramoth-Gilead; og syrerne slo Joram.
7Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
19Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
17Da tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre i ansiktet."
20Og de dro tidlig til ørkenen ved Tekoa; og da de dro ut, stod Josjafat frem og sa: «Hør meg, O Juda, og dere innbyggere av Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli fast; tro hans profeter, så skal dere lykkes.»
1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda, og tal der dette ordet.
3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og han fulgte hans bud, og ikke israelittenes tradisjoner.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
27Og Israels barn spurte Herren, (for Herrens paktark var der i de dager, og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran det i de dager,) og sa: Skal jeg ennå gå ut til kamp mot Benjamin, min bror, eller skal jeg stoppe? Og Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet; for stor er Herrens vrede mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.