1 Tessalonikerbrev 2:4
Men som Gud hadde gitt oss tillatelse til å bli betrodd med evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som kjenner våre hjerter.
Men som Gud hadde gitt oss tillatelse til å bli betrodd med evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som kjenner våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik vi var betrodd av Gud til å forkynne evangeliet, tale vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik som vi er blitt prøvd av Gud til å forkynne evangeliet, taler vi; ikke for å tilfredsstille mennesker, men for Gud, som kjenner våre hjerter.
Men slik vi ble funnet verdige av Gud til at evangeliet ble betrodd oss, taler vi; ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men etter at vi er blitt anerkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi. Ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik Gud lot oss bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men for Gud, som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
But just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we speak—not to please people, but to please God, who examines our hearts.
Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men ligesom vi ere fundne værdige af Gud til at Evangelium maatte os betroes, saaledes tale vi, ikke som vi vilde behage Menneskene, men Gud, som prøver vore Hjerter.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
Men da vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
But as we were allowed by God to be entrusted with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
Men som vi er godkjent av Gud for å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd det gode budskapet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men siden vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
Men slik budskapet ble gitt oss med Guds godkjennelse, slik gir vi det ut; ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
but as we were alowed of God that the gospell shuld be comitted vnto vs: even so we speake not as though we entended to please men but God which trieth oure hertes.
but as we are alowed of God, that the Gospell shulde be commytted vnto vs to preache, euen so we speake, not as though we wolde please me, but God, which tryeth oure hertes.
But as we were allowed of God, that the Gospel should be committed vnto vs, so we speake, not as they that please men, but God, which approoueth our hearts.
But as it were alowed of God, to be put in credite with the Gospell: euen so we speake, not as pleasyng men, but God, which tryeth our heartes.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Gospel, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but as we have been approved by God to be entrusted with the good news, so we speak, not as pleasing men, but God, who is proving our hearts,
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
But even as the good news was given to us by the approval of God, so we give it out; not as pleasing men, but God by whom our hearts are tested.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Good News, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we declare it, not to please people but God, who examines our hearts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For vi har verken brukt smigrende ord, som dere vet, eller dekke for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi hadde hatt rett til å være en byrde som Kristi apostler.
7Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
8Så, med stor kjærlighet til dere, var vi villige til å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne liv, fordi dere betyr så mye for oss.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
10Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi oppførte oss hellig, rettferdig og uten bebreidelse blant dere som tror.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten og har fått miskunn, gir vi ikke opp.
2Men vi har avvist det skjulte og uærlige; vi handler ikke i list, og håndterer ikke Guds ord bedragersk; heller, ved å åpenbare sannheten, anbefaler vi oss selv til alles samvittighet i Guds nærvær.
17For vi er ikke som mange som forfalsker Guds ord; men i renhet og fra Gud taler vi i Kristus for Guds ansikt.
1For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi hadde lidt mye på forhånd og blitt dårlig behandlet, slik dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere på tross av stor motstand.
3For vår formaning kom ikke av svik, ikke av urenhet, og ikke av list.
5For vårt evangelium kom ikke bare til dere med ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd, og i stor visshet; som dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
2Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle.
3Fordi dere åpenbart er Kristi brev, arbeidet av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men i hjerter av kjøtt.
4Og slik har vi tillit til Gud gjennom Kristus.
11Vel vitende om Herrens alvor, for å overbevise mennesker; men vi åpenbarer oss for Gud, og jeg har også tillit til at vi åpenbarer oss i deres samvittighet.
12For vi fremmer ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere anledning til å rose oss, så dere kan ha noe å svare dem som skryter av det ytre, og ikke av hjertet.
12For vår glede er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har hatt vår ferd i verden, og enda mer overfor dere.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller kjenner; og jeg stoler på at dere vil anerkjenne det fullt ut;
11I samsvar med det herlige evangeliet fra den velsignede Gud, som ble betrodd til meg.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus, Herren, og anser oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
6For Gud, som befalte at lyset skulle skinne ut av mørket, har latt det skinne i våre hjerter for å gi lyset av kunnskapen om Guds herlighet i ansiktet til Jesus Kristus.
7Men vi har denne skatten i jordkar, for at kraftens overflod skal være av Gud, og ikke av oss.
1La en mann vurdere oss som Kristi tjenere og ansvarlige for Guds hemmeligheter.
2Dessuten er det et krav til forvaltere at de skal være helt pålitelige.
13For denne grunn takker vi Gud uten opphold, fordi når dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere det ikke som menneskers ord, men som det virkelig er, Guds ord, som også virker kraftfullt i dere som tror.
4De bad oss ivrig om å ta imot denne gaven og være med i tjenesten for de hellige.
5Og dette gjorde de, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss i henhold til Guds vilje.
8Verken spiste vi noens brød uten å betale; vi arbeidet hardt natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere:
9Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gjøre oss selv til et eksempel for dere å følge.
19Og ikke bare det, men han ble også valgt av menighetene til å reise med oss med denne gaven, som vi forvalter til Guds ære, og som en bekreftelse på deres villige sinn.
20Og vi unngår dette, så ingen skal bebreide oss for denne overfloden vi forvalter.
21Vi sørger for ære saker, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
18Men slik Gud er sann, var våre ord til dere ikke ja og nei.
3Vi gir ingen anledning til kritikk, så tjenesten ikke blir beskyldt.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere, med mye tålmodighet, i prøvelser, i nød, i vanskelige situasjoner,
2Ta imot oss; vi har ikke gjort noe galt mot noen, vi har ikke korrumpert noen, vi har ikke bedratt noen.
5Til disse ga vi ikke etter, ikke engang for ett øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
10Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Er jeg ute etter å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt skulle glede mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
11Men jeg vitner for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskenes tanker.
24Ikke fordi vi har herredømme over deres tro, men er hjelpere for deres glede: for ved tro står dere.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem, ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss;
16For å forkynne evangeliet i områdene som ligger utover dere, og ikke for å skryte av andres arbeid.
12Hvis andre deltar i denne myndigheten over dere, har ikke vi det også? Likevel har vi ikke benyttet oss av denne myndigheten; vi utholder alt for å ikke hindre Evangeliet om Kristus.
7Nå ber jeg Gud om at dere ikke gjør noe ondt; ikke for at vi skal se godkjente ut, men for at dere skal gjøre det som er troverdig, selv om vi fremstår som forkastede.
8For fra dere har Herrens ord blitt kunngjort ikke bare i Makedonia og Achaia, men deres tro har også spredd seg overalt; så vi trenger ikke å si mer.
9Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
22Som også har forseglet oss, og gitt oss Ånden som en pant i våre hjerter.
4Så vi roser dere i Guds menigheter for deres tålmodighet og tro i alle deres forfølgelser og lidelser dere står overfor: