2 Krønikebok 20:33
Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud.
Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud.
Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; for ennå hadde folket ikke rettet sine hjerter mot sine fedres Gud.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Imidlertid ble ikke offerhaugene fjernet, og folket hadde ennå ikke rettet sine hjerter fullt og helt til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Allikevel ble ikke de hedenske høydeplassene fjernet, for folket hadde ennå ikke åpnet sine hjerter for sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til deres fedres Gud.
However, the high places were not removed, and the people still had not fully set their hearts on the God of their ancestors.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Dog bleve Høiene ikke borttagne, thi Folket havde endnu ikke beskikket deres Hjerte til deres Fædres Gud.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
Likevel ble de høye stedene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud.
Nevertheless, the high places were not taken away, for as yet the people had not directed their hearts to the God of their fathers.
Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; og ennå hadde ikke folket innstilt sine hjerter på sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; ennå hadde folket ikke satt sitt hjerte fullt og helt på deres fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud.
Howbeit the high places{H1116} were not taken away;{H5493} neither as yet had the people{H5971} set{H3559} their hearts{H3824} unto the God{H430} of their fathers.{H1}
Howbeit the high places{H1116} were not taken away{H5493}{(H8804)}: for as yet the people{H5971} had not prepared{H3559}{(H8689)} their hearts{H3824} unto the God{H430} of their fathers{H1}.
sauynge that ye hye places were not put downe, for the people had not yet prepared their hert to the God of their fathers.
Howbeit the hie places were not taken away: for the people had not yet prepared their hearts vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for the people had not yet prepared their heartes vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
Only, the high places have not turned aside, and still the people have not prepared their heart for the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
The high places, however, were not taken away, and the hearts of the people were still not true to the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
However, the high places were not eliminated; the people were still not devoted to the God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Men de høye stedene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
43 Og han vandret i alle Asas veier, sin far; han avvek ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne; likevel ble ikke de høye stedene fjernet; for folket ba og brente røkelse på de høye stedene.
3 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin far David; han handlet i alt som hans far Joash hadde gjort.
4 Men de høye stedene ble ikke fjernet; folket ofret fortsatt og brente røkelse på dem.
17 Men de høye stedene ble ikke tatt bort fra Israel; likevel var Asas hjerte helt for Herren alle hans dager.
4 Likevel ble de høye stedene stående; folket ofret og brente røkelse fortsatt på høydene.
3 Likevel er gode gjerninger funnet hos deg, fordi du har fjernet de falske gudsbildene fra landet, og har forberedt hjertet ditt til å søke Gud.
4 Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han gikk gjennom folket fra Beersheba til Efraim-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres forfedres Gud.
14 Men de høye steder ble ikke fjernet; likevel var Asas hjerte helhjertet med Herren i alle hans dager.
6 Og hjertet hans ble hevet i Herren; i tillegg fjernet han de høye stedene og Asherah-stolpene fra Juda.
35 Likevel ble de høye stedene stående; folket ofret og brente røkelse fortsatt på høydene. Han bygde den øvre porten i Herrens hus.
32 Og han fulgte sin far Asas vei, og vred ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
17 Likevel ofret folkene fortsatt på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud.
2 Og han satte tropper i alle de sikrede byene i Juda, og han plasserte garnisoner i Juda og i byene i Efraim, som Asa, faren hans, hadde erobret.
3 Og Herren var med Jehosjafat, fordi han fulgte sin far Davids veier og søkte ikke etter Baalim.
4 Men han søkte Herren, sin fars Gud, og han fulgte hans bud, og ikke israelittenes tradisjoner.
19 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
32 Og han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å stå ved det. Og innbyggerne i Jerusalem gjorde i samsvar med pakten fra Gud, deres fedres Gud.
33 Og Josjia fjernet alle avskyeligheter fra alle de landene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som var til stede i Israel til å tjene, ja, til å tjene Herren, sin Gud. Og i alle hans dager holdt de seg ikke borte fra å følge Herren, deres fedres Gud.
33 Fordi de har forlatt meg, og har tilbedt Ashtoreth, gudinnen til sidonierne, Kemosj, guden til moabittene, og Milcom, guden til ammonittene, og har ikke fulgt mine veier for å gjøre det som er rett i mine øyne, og holde mine forskrifter og mine dommer, slik som David, hans far, gjorde.
40 Likevel hørte de ikke, men gjorde etter sine tidligere skikker.
34 Nå er resten av Josjafats handlinger, både de første og de siste, skrevet i boken til Jehu, sønn av Hanani, som er nevnt i boken om Israels konger.
2 Men folket ofret på høye steder, fordi det ikke var bygget noe hus til Herren, inntil den tiden.
7 Ikke vær som deres forfedre; vend tilbake til Herren. Gå til hans hellige sted, som han har gitt dere for alltid. Tjen Herren deres Gud, så hans vrede kan vike fra dere.
3 Og han gikk i all sin fars synd, som han hadde gjort før ham; og hjertet hans var ikke helt i harmoni med Herren sin Gud, som hjertet til David hans far.
31 Men Jehu fulgte ikke Herren Israels Gud med hele sitt hjerte; han avvek heller ikke fra syndene til Jeroboam, som fikk Israel til å synde.
61 La derfor deres hjerte være fullkomment med Herren vår Gud, til å vandre i hans lover, og å holde hans bud, som denne dagen.
25 Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder og provoserte Herren, sin fars Gud, til vrede.
2 Mens deres barn husker på alterene og hellige steder ved de grønne trærne på de høye bakkene.
6 For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
29 Likevel laget hver nasjon seg sin egen Gud, og satte dem i husene til de høye steder som samaritanerne hadde laget, hver nasjon i sine byer hvor de bodde.
8 Slik at de kunne sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud, og være oppriktige i sitt hjerte.
17 Men de ville ikke høre på sine dommere; de oppsøkte andre guder og bøyde seg for dem. De vendte raskt bort fra veien som deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men det gjorde ikke de.
18 O Herre, Gud av Abraham, Isak og Israel, våre fedre, bevar dette for alltid på folks hjerter og tanker, og forbered deres hjerte til deg:
3 For i det åttende året av sitt styre, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke Herren, sin fars Gud, og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for de opperste stedene, og for høydene, og for de utsmykkede bildene, og de støpte bildene.
19 Og også alle høye steder i byene i Samaria, som Israels konger hadde bygget for å provosere Herren til vrede, fjernet Josjia, og gjorde med dem i samsvar med alt det han hadde gjort i Betel.
3 For han fjernet alterene for de fremmede gudene, de høye stedene, knuste bildene, og hogg ned Asherah-stolpene.
9 Og han påla dem, og sa: Slik skal dere handle i frykten for Herren, trofast og med integritet.
10 De har ikke blitt ydmyket selv til i dag, hverken fryktet, eller vandret i min lov, eller i mine forordninger som jeg har satt foran dere og deres fedre.
14 Likevel ville de ikke høre, men forherdet sine nakker, som nakken til deres fedre, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
45 Nå er de øvrige handlingene til Josjafat, og hans storhet, og hvordan han førte krig, ikke skrevet i boken om kongenes krønike i Juda?
16 Og etter dem kom de fra alle Israels stammer som hadde satt sitt hjerte på å søke HERRN, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til HERRN, deres fedres Gud.
19 Fokuser hjertet og sjelen deres til å søke Herren deres Gud; stå derfor opp og bygg helligdommen for Herren Gud, for å bringe Herrens paktsark og de hellige karene til Gud inn i huset som skal bygges til Herrens navn.
26 Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
18 Og de forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og tjente grover og avguder; og vrede kom over Juda og Jerusalem for deres overtredelse.
24 Fordi de ikke fulgte mine dommer, men foraktet mine forskrifter, og hadde forurenset mine sabbater, og deres øyne var vendt mot fedrenes avguder.
10 Og frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landet rundt Juda, slik at de ikke gikk til krig mot Jehosjafat.
11 Videre bygde han høye steder i Judas fjell, og fikk innbyggerne i Jerusalem til å drive med umoral, og tvang Juda til det.
12 Og det kom et brev til ham fra profeten Elia, som sa: Slik sier Herren, din fars Gud David, Fordi du ikke har gått i veiene til din far Josjafat, eller i veiene til Asa, kongen av Juda,
11 Og der brente de røkelse i alle de høye steder, som hedningene gjorde, som Herren hadde ført bort foran dem. De gjorde onde gjerninger for å provosere Herren til vrede.