2 Krønikebok 15:17
Men de høye stedene ble ikke tatt bort fra Israel; likevel var Asas hjerte helt for Herren alle hans dager.
Men de høye stedene ble ikke tatt bort fra Israel; likevel var Asas hjerte helt for Herren alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort i Israel. Likevel var Asa helhjertet alle sine dager.
Offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel; men Asas hjerte var helt med Herren alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
De høye offerplassene ble ikke fjernet fra Israel, men Asas hjerte var helt hos Herren alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel, selv om Asas hjerte var helt med Herren alle hans dager.
Haugene ble ikke fjernet fra Israel, men Asas hjerte var trofast alle hans dager.
Haugene ble ikke fjernet fra Israel, men Asas hjerte var helt for Herren i hele hans livstid.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte fullkomment alle hans dager.
Men de høye stedene ble ikke fjernet fra Israel; likevel forble Asa helhjertet alle sine dager.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte fullkomment alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte helhjertet med Herren hele hans liv.
Although the high places were not removed from Israel, Asa’s heart was fully devoted to the LORD all his life.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel, selv om Asas hjerte var ulastelig hele hans liv.
Men Høiene toges ikke bort af Israel; dog var Asas Hjerte retskaffent alle hans Dage.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
Men de høye stedene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte fullkomment alle hans dager.
But the high places were not taken away out of Israel; nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte fullkomment alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte trofast alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
Men offerhaugene ble ikke fjernet fra Israel; likevel var Asas hjerte trofast mot Herren hele hans liv.
But the hye places were not put downe out of Israel. Yet was the hert of Asa perfecte as longe as he lyued.
But the hie places were not taken away out of Israel: yet the heart of Asa was perfit all his dayes.
But al the high places were not taken away out of Israel, though the heart of Asa was perfect all his dayes.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
yet the high places have not turned aside from Israel; only, the heart of Asa hath been perfect all his days.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
But the high places were not taken away out of Israel; but still the heart of Asa was true to the Lord all his life.
But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.
The high places were not eliminated from Israel, yet Asa was wholeheartedly devoted to the LORD throughout his lifetime.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, som David, hans far.
12Og han fjernet sodomittene fra landet, og ødela alle avgudene som hans fedre hadde laget.
13Og også Maakah, hans mor, fjernet han fra å være dronning, fordi hun hadde laget en avgud i en lund; og Asa ødela hennes avgud og brente den ved bekken Kidron.
14Men de høye steder ble ikke fjernet; likevel var Asas hjerte helhjertet med Herren i alle hans dager.
15Og han bragte inn de tingene som far hans hadde helliggjort, og de tingene han selv hadde helliget, inn i Herrens hus, sølv, gull og kar.
16Og det var krig mellom Asa og Baasha, kongen av Israel i alle deres dager.
17Og Baasha, kongen av Israel, gikk opp mot Juda og bygde Rama, slik at ingen kunne gå inn eller ut til Asa, kongen av Juda.
18Da tok Asa alt sølvet og guldet som var igjen i skattene til Herrens hus, og skattene i kongens hus, og overleverte dem til sine tjenere; og kong Asa sendte dem til Benhadad, sønn av Tabrimon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
32Og han fulgte sin far Asas vei, og vred ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud.
18Og han brakte inn i Guds hus de tingene som hans far hadde viet, og de som han selv hadde viet, sølv, gull, og kar.
19Og det var ingen krig frem til det treogtredje år av Asas regjeringstid.
43Og han vandret i alle Asas veier, sin far; han avvek ikke fra det, men gjorde det som var rett i Herrens øyne; likevel ble ikke de høye stedene fjernet; for folket ba og brente røkelse på de høye stedene.
4Likevel ble de høye stedene stående; folket ofret og brente røkelse fortsatt på høydene.
1Så sovnet Abijah med sine fedre og ble gravlagt i Davids by. Asa, hans sønn, ble konge, og i hans tid var det fred i landet i ti år.
2Og Asa gjorde det som var godt og rett for Herren sin Gud.
3For han fjernet alterene for de fremmede gudene, de høye stedene, knuste bildene, og hogg ned Asherah-stolpene.
15Og hele Juda gledet seg over eden; for de hadde sverget av hele sitt hjerte, og søkte ham med hele sitt hjerte; og han ble funnet av dem; og Herren ga dem hvile rundt omkring.
16Og angående Maaka, moren til Asa, kongen, fjernet han henne fra dronningstillingen, fordi hun hadde laget et idol i en lund; og Asa hogg ned hennes idol, trådte på det, og brente det ved Kidron-bekken.
3Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin far David; han handlet i alt som hans far Joash hadde gjort.
4Men de høye stedene ble ikke fjernet; folket ofret fortsatt og brente røkelse på dem.
6Og hjertet hans ble hevet i Herren; i tillegg fjernet han de høye stedene og Asherah-stolpene fra Juda.
3Men de høye stedene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
8Og da Asa hørte disse ordene og profetien fra Oded, fikk han mot, og han fjernet de avskyelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra byene han hadde tatt fra Efraim-fjellet. Så han fornyet Herren sitt alter som sto foran porten til Herren.
35Likevel ble de høye stedene stående; folket ofret og brente røkelse fortsatt på høydene. Han bygde den øvre porten i Herrens hus.
3Og han gikk i all sin fars synd, som han hadde gjort før ham; og hjertet hans var ikke helt i harmoni med Herren sin Gud, som hjertet til David hans far.
3Likevel er gode gjerninger funnet hos deg, fordi du har fjernet de falske gudsbildene fra landet, og har forberedt hjertet ditt til å søke Gud.
9For Herrens øyne går over hele jorden for å vise seg sterk på vegne av dem hvis hjerter er helt rette mot ham. Du har handlet tåpelig: derfor skal du fra nå av ha kriger.
10Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel; fordi han var rasende på ham for dette. I tillegg forfulgte Asa noen av folket.
11Og se, handlingene til Asa fra begynnelsen til slutten, de er skrevet i boken om Juda- og Israels konger.
22Da gjorde kong Asa en kunngjøring over hele Juda; ingen ble unntatt: de tok bort steinene fra Rama og timrene som Baasha hadde bygget med; og kong Asa bygde med dem Geba av Benjamin og Mizpah.
23Resten av alle gjerningene til Asa, og all hans makt, og alt han gjorde, og byene han bygde, står ikke skrevet i krønikene over kongene i Juda? Likevel, i sin alderdom var han syk i føttene.
24Og Asa sovnet med sine fedre, og ble begravet med sine fedre i Davids by, hans far; og Jehoshafat, sønnen hans, regjerte i hans sted.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.
9Og i det tyvende året av Jeroboam, kongen av Israel, regjerte Asa over Juda.
61La derfor deres hjerte være fullkomment med Herren vår Gud, til å vandre i hans lover, og å holde hans bud, som denne dagen.
2Og han satte tropper i alle de sikrede byene i Juda, og han plasserte garnisoner i Juda og i byene i Efraim, som Asa, faren hans, hadde erobret.
3Og Herren var med Jehosjafat, fordi han fulgte sin far Davids veier og søkte ikke etter Baalim.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og han fulgte hans bud, og ikke israelittenes tradisjoner.
32Og det var krig mellom Asa og Baasha, kongen av Israel i alle deres dager.
46Og restene av sodomittene, som var igjen i dagene til hans far Asa, tok han ut av landet.
17Likevel ofret folkene fortsatt på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud.
2Og han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og dere alle i Juda og Benjamin; Herren er med dere så lenge dere er med ham; og hvis dere søker ham, vil han bli funnet av dere; men hvis dere svikter ham, vil han svikte dere.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Syria sluppet unna deg.
4For det skjedde at da Salomo ble gammel, førte konene hans ham bort til andre guder; og hjertet hans var ikke helt vendt mot Herren, hans Gud, som Davids hjerte var.
5Han stolte på Herren, Israels Gud; så det var ingen som liknet ham blant alle Juda kongene, verken de som kom etter ham eller de som var før ham.
5Han fjernet også de høye stedene og bildene fra alle byene i Juda, og for hans tid var det fred i riket.
3For i det åttende året av sitt styre, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke Herren, sin fars Gud, og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for de opperste stedene, og for høydene, og for de utsmykkede bildene, og de støpte bildene.
6Likevel ga de ikke opp syndene fra Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fortsatte å følge dem; og det var også en hellig lund igjen i Samaria.
2Så tok Asa ut sølv og gull fra skattene i tempelet og fra kongens hus, og sendte til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa: