2 Krønikebok 25:19
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han drepte ti tusen edomitter i Salt Valley, tok Selah i krig, og kalte stedet Joktheel, et navn som fortsatt brukes i dag.
8Så sendte Amaziah budbringere til Jehoash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, konge av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt."
9Og Jehoash, kongen av Israel, svarte Amaziah, kongen av Juda, og sa: "Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: 'La datteren din bli min kvinne'; men et vilt dyr fra Libanon kom forbi og trampe ned tistelen."
10Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
11Men Amaziah ville ikke høre. Derfor gikk Jehoash, kongen av Israel, opp; og han og Amaziah, kongen av Juda, så hverandre ansikt til ansikt ved Bethshemesh, som tilhører Juda.
20Men Amaziah ville ikke høre; for det kom fra Gud at han skulle overgi dem til fiendens hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
21Så dro Joash, kongen av Israel opp; og de så hverandre i ansiktet, både han og Amaziah, kongen av Juda, på Bethshemesh, som tilhører Juda.
22Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
23Joash, kongen av Israel, tok Amaziah, kongen av Juda, sønn av Joash, sønn av Jehoahaz, i Bethshemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre cubitter.
12Slik sier Herren Gud: Fordi Edom har angrepet Juda hus med hevn, og har stort fornærmet dem,
13Derfor sier Herren Gud: Jeg vil også strekke ut hånden min mot Edom og kutte både mennesker og dyr fra det; og jeg vil gjøre det øde fra Teman; og de fra Dedan skal falle for sverdet.
14Og jeg vil utføre min hevn mot Edom ved handen til mitt folk Israel; de skal handle i Edom i samsvar med min vrede og mitt raseri, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud.
15Derfor ble Herren vred på Amaziah, og han sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?"
16Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
17Da tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre i ansiktet."
18Joash, kongen av Israel, sendte til Amaziah, kongen av Juda, og sa: "Tistelen fra Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi datteren din til min sønn som kone. Men der gikk et villdyr fra Libanon forbi og trampet ned tistelen."
8Men hvis du vil dra, vær da sterk i kampen; Gud kan la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
9Amaziah svarte Guds mann: "Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?" Guds mann svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."
10Da separerte Amaziah hærstyrken som var kommet til ham fra Efraim og sendte dem tilbake til sine hjem. Derfor ble de svært sinte på Juda og returnerte med stor vrede.
16Din frykt har ført deg på villspor, og stoltheten i ditt hjerte, O du som bor i klippene og holder deg til høydene av fjellene: selv om du skulle bygge rede så høyt som ørnen, vil jeg få deg ned derfra, sier Herren.
17Også Edom skal bli en ødemark: hver som går forbi det skal bli forferdet, og vil hyle over alle plager der.
11Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
12Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
13Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
14Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
17For igjen hadde edomittene angrepet og slått Judah, og bortført fanger.
13Men soldatene fra hæren som Amaziah sendte tilbake, angrep byene i Juda, fra Samaria til Bethhoron, drepte tre tusen av dem, og tok mye bytte.
4Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkene; du er svært foraktet.
3Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
6For slik sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene, og gledet deg av hele ditt hjerte i forakt mot landet Israel;
7Alle mennene i din allianse har ført deg til kanten; de som var i fred med deg har lurt deg og fått overtak på deg; de som spiser brødet ditt har såret deg: det er ingen forståelse hos deg.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de kloke fra Edom og visdommen fra fjellet Esau?
9Og dine mektige menn, O Teman, skal bli redde, så hver enkelt av fjellet Esau skal bli utryddet i kamp.
10Du har brakt skam over familien din ved å utrydde mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
8Slik sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: Se, Juda hus er som alle hedningene;
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke passere meg, ellers vil jeg komme ut imot deg med sverd.
10Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud?
11Slik sier Herren: For tre synder fra Edom, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi han forfulgte sin bror med sverd, lot all medlidenhet svinne hen; hans sinne raste alltid, og han holdt sin vrede for alltid.
4Når Edom sier: Vi er blitt fattige, men vi vil gå tilbake og gjenoppbygge de ødelagte områdene; så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg vil rive ned; og de skal kalle dem Grensen for ondskap, og folket som Herren alltid har vært sint på.
21Edom, og Moab, og Ammon,
19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens stemme, men kastet deg over byttet og handlet ondt i Herrens øyne?
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; hva får deg til å tro at du vil bli reddet?
3Og si til ammonittene: Lytt til Guds ord; Slik sier Herren Gud: Fordi du sa: Aha, mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, mot Israel da det ble ødelagt, og mot Juda hus da de ble ført bort,
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
20I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda, og de gjorde en konge over seg selv.
23Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
21Men han sendte ambassadører til ham og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg; ikke bland deg med Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg."
13Men du har fulgt kongene i Israel, og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive med umoral, som de urenheter som kom fra Ahab, og du har også drept dine brødre fra din fars hus, som var bedre enn deg selv.
15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, sjefen for hæren, var gått opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått hver mann i Edom;