Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
By your messengers you have mocked the Lord, saying, 'With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost heights of Lebanon. I will cut down its tallest cedars and its choicest junipers. I will go to its farthest heights, its most fruitful forest.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
Du bespottede Herren formedelst dine Bud og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme til dens yderste Herberge, til dens frugtbare Marks Skov.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
By your messengers you have reproached the Lord, and have said, With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down its tall cedar trees, and the choice fir trees: and I will enter into its farthest lodging, and into the forest of its Carmel.
Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
thou hast blasphemed ye LORDE by thy messaungers, and sayde: Thorow the multitude of my charettes haue I gone vp to the toppes of the mountaynes, vpon the sydes of Libanus. I haue hewen downe his hye Ceders and his chosen Pyne trees, and am come to the vttemost habitacion of the wod of Carmel that belongeth vnto it.
By thy messengers thou hast rayled on the Lorde, and said, By the multitude of my charets I am come vp to the toppe of the mountaines, by the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe into the lodging of his borders, and into the forest of his Carmel.
By the hande of thy messengers thou hast rayled on the Lord, and sayd: With the multitude of my charets I am come vp to the toppes of the mountaynes, euen along by the sides of Libanon, and I will cut downe the hye Cedar trees and the lusty fyrre trees therof: and I will go into the lodging of his borders, and into the wood of his Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, [and into] the forest of his Carmel.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By the hand of thy messengers Thou hast reproached the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of mountains -- The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the lodging of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods; I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, 'With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down its tall cedars, and its choice fir trees; and I will enter into his farthest lodging place, the forest of his fruitful field.
Through your messengers you taunted the Sovereign Master,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars, and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
23Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
21Dette er ordet som Herren har talt om ham; datteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har ristet på hodet mot deg.
22Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
8Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
9Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
11har jeg derfor overgitt deg i hånden til den mektigste blant nasjonene; han skal handle med deg: jeg har drevet deg bort for din ondskap.
6For slik sier Herren til kongens hus i Juda: Du er Gilead for meg, og toppen av Libanon; men jeg vil uten tvil gjøre deg til en ørken, og byer som ikke er bebodde.
7Og jeg vil sende ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; de skal felle dine utvalgte sedertre, og kaste dem på bålet.
8Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
3Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
4Selv om du hever deg som en ørn, og selv om du setter reiret ditt blant stjernene, derfra vil jeg bringe deg ned, sier Herren.
12Derfor skal det skje at når Herren har fullført sitt verk på Sion og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av kongens fast hjerte og hans stolte prakt.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom; for jeg er klarsynt: Jeg har flyttet grensene, røvet deres skatter, og lagt dem under som en modig mann.
1Åpne dine porter, O Libanon, så ilden kan fortære dine sedertre.
2Klag, furutrær; for sedertreet er falt; fordi de sterke er blitt ødelagt: klag, O dere eiker i Bashan; for skogen er knust.
13For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Aller Høyeste.
13Og over alle cedrene i Libanon, som er høye, og over alle eikene i Bashan,
3Se, assyreren var som et sedertre fra Libanon, vakkert og med dyp skygge; han var høy av vekst, og toppen strakte seg høyt blant de tykkeste greinene.
33Se, Herren, hærens Herre, skal hugge grenen med frykt: og de høye skal hogges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
34Og han skal kutte ned krattveksten i skogen med jern, og Libanon skal falle for en mektig makt.
16Din frykt har ført deg på villspor, og stoltheten i ditt hjerte, O du som bor i klippene og holder deg til høydene av fjellene: selv om du skulle bygge rede så høyt som ørnen, vil jeg få deg ned derfra, sier Herren.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene, og jeg vil sette vognene dine i brann; sverdet skal fortære de unge løvene dine: jeg vil kutte byttet ditt fra jorden, og stemmen til budbringerne dine skal ikke bli hørt igjen.
25Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
20Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
12Og du skal vite at jeg er Herren, og at jeg har hørt alle dine bespottelige ord mot Israels fjell, hvor du sa at de er ødelagt, gitt til oss for å fortære.
13Slik har dere skrytt til meg, og har mange ord mot meg; jeg har hørt dem.
10Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
17For Herren over hærskarene, som plantet deg, har uttalt dom over deg, for ondskapen i huset Israel og huset Juda, som de har gjort mot seg selv for å provosere meg til vrede ved å ofre røkelse til Baal.
16På grunn av din handel har du fylt deg selv med vold, og du har syndet; derfor vil jeg kaste deg ut fra Guds hellige fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra midten av ildens steiner.
17Ditt hjerte var oppløftet på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil legge deg foran konger, slik at de kan se på deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved mange lovløsheter; derfor vil jeg bringe ild fra deg, og den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden foran alle som ser på deg.
31Se, jeg er imot deg, o du mest stolte, sier Herren Gud av hærskarene: for din dag er kommet, tiden da jeg vil besøke deg.
19Og jeg vil drive deg fra din post, og fra din stilling skal han fjerne deg.
16Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall da jeg kastet ham ned til underverdenen med dem som synker ned i graven; og alle trærne i Eden, de utvalgte blant Libanons trær, som drikker vann, skal bli trøstet i jordens dyp.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypressen, furu og bok, for å forskjønne stedet for mitt hellige.
24Jeg har gravd og drukket fra fremmede kilder, og med sålen på føttene har jeg tørket ut alle elvene i beleirede steder.
5Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
11Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle land ved å ødelegge dem fullstendig; hva får deg til å tro at du vil bli reddet?
2Menneskesønn, si til Tyrus' leder: Slik sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hevet, og du har sagt: "Jeg er Gud, jeg sitter i Guds sete, midt i havet"; er du egentlig bare et menneske, ikke Gud, selv om du har satt ditt hjerte slik som Guds hjerte.
18Hvem kan du sammenlignes med i ære og storhet blant trærne i Eden? Likevel skal du bli senket med trærne i Eden til jordens dyp; du skal ligge blant dem som blir drept av sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
13Se, jeg er imot deg, O innbygger i dalen, og klippen i sletten, sier Herren; som sier: Hvem kan komme ned mot oss? eller hvem kan gå inn i våre hus?
4Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?