Obadja 1:3
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high; you say in your heart, "Who will bring me down to the ground?"
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Dit Hjertes Hovmodighed haver bedraget dig, du, som boer i en Klippes Rifter, i din høie Bolig, som siger i dit Hjerte: Hvo vil kaste mig ned til Jorden?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
The pride of your heart has deceived you, you who live in the clefts of the rock, whose dwelling is high; who says in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
The pride{H2087} of thy heart{H3820} hath deceived{H5377} thee, O thou that dwellest{H7931} in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} whose habitation{H3427} is high;{H4791} that saith{H559} in his heart,{H3820} Who shall bring me down{H3381} to the ground?{H776}
The pride{H2087} of thine heart{H3820} hath deceived{H5377}{(H8689)} thee, thou that dwellest{H7931}{(H8802)} in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, whose habitation{H3427}{(H8800)} is high{H4791}; that saith{H559}{(H8802)} in his heart{H3820}, Who shall bring me down{H3381}{(H8686)} to the ground{H776}?
The pryde of thine herte hath lift the vp, thou that dwellest in ye stroge holdes off stone, and hast made the an hye seate: Thou sayest in thyne herte: who shal cast me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceiued thee: thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitatio is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the ground?
The pride of thyne heart hath deceaued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitation is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation [is] high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
The pride of thy heart hath lifted thee up, O dweller in clifts of a rock, (A high place `is' his habitation, He is saying in his heart, `Who doth bring me down `to' earth?')
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
You have been tricked by the pride of your heart, O you whose living-place is in the cracks of the rock, whose house is high up; who has said in his heart, Who will make me come down to earth?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
Your presumptuous heart has deceived you– you who reside in the safety of the rocky cliffs, whose home is high in the mountains. You think to yourself,‘No one can bring me down to the ground!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For, se, jeg vil gjøre deg liten blant hedningene, og foraktet blant menneskene.
16 Din frykt har ført deg på villspor, og stoltheten i ditt hjerte, O du som bor i klippene og holder deg til høydene av fjellene: selv om du skulle bygge rede så høyt som ørnen, vil jeg få deg ned derfra, sier Herren.
4 Selv om du hever deg som en ørn, og selv om du setter reiret ditt blant stjernene, derfra vil jeg bringe deg ned, sier Herren.
16 På grunn av din handel har du fylt deg selv med vold, og du har syndet; derfor vil jeg kaste deg ut fra Guds hellige fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra midten av ildens steiner.
17 Ditt hjerte var oppløftet på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil legge deg foran konger, slik at de kan se på deg.
12 Hvordan har du falt fra himmelen, O Lucifer, du som stråler som morgenens lys! Hvordan er du blitt kastet ned til jorden, du som svekket nasjonene!
13 For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Aller Høyeste.
15 Likevel skal du bli brakt ned til helvete, til avgrunnen.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
10 For du har stolt på din ondskap: du har sagt, Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forledet deg; og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen andre er som meg.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
10 Gå inn i klippen, og skjul deg i støvet, av frykt for HERREN og hans majestets ære.
11 De stolte blikkene hos menneskene skal bli ydmyket, og de høye menns arroganse skal bli bøyd ned, og bare HERREN skal bli opphøyet den dagen.
12 For dagen for HERREN, hærskarenes Gud, skal komme over alle som er stolte og høylytte, og over alle som er hevet; og de skal bli kalt lave.
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkene; du er svært foraktet.
13 Se, jeg er imot deg, O innbygger i dalen, og klippen i sletten, sier Herren; som sier: Hvem kan komme ned mot oss? eller hvem kan gå inn i våre hus?
12 Og festningen av de høye murene dine skal han bringe ned, legge lavt, og forvandle til støv.
31 Se, jeg er imot deg, o du mest stolte, sier Herren Gud av hærskarene: for din dag er kommet, tiden da jeg vil besøke deg.
32 Og den mest stolte skal snuble og falle, og ingen skal heve ham opp: og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
5 For han lar de som bor i høyden falle; han bringer de stolte ned, han legger dem helt ned i støvet.
2 Menneskesønn, si til Tyrus' leder: Slik sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hevet, og du har sagt: "Jeg er Gud, jeg sitter i Guds sete, midt i havet"; er du egentlig bare et menneske, ikke Gud, selv om du har satt ditt hjerte slik som Guds hjerte.
22 Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
23 Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
15 Og den ringe mannen skal bli senket, den mektige mannen ydmyket, og de stolte skal bli ydmyket.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
23 Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
24 Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
17 Og menneskers høye status skal bli bøyd, og menns arroganse skal bli gjort lav; og bare HERREN skal bli opphøyet den dagen.
5 Gjennom din store visdom og din virksomhet har du økt din rikdom, og ditt hjerte er hevet på grunn av dette.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet ditt hjerte slik som om du var Gud.
9 Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
16 Hva har du her? Og hvem har du her, at du har hugget deg ut en høy grav her, som en som hogger ut en grav, og lager en bolig for deg selv i klippen?
17 Se, Herren vil føre deg bort i et mektig fangenskap.
20 Men når hans hjerte ble hevet, og hans sinn ble hardt av stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom; for jeg er klarsynt: Jeg har flyttet grensene, røvet deres skatter, og lagt dem under som en modig mann.
29 Vi har hørt stoltheten til Moab, (han er svært stolt) hans høyhet, og hans arroganse, og hans stolthet, og hans hovmodige hjerte.
10 Dette skal være konsekvensen av deres stolthet, fordi de har hånet og hevet seg mot HERREN over hærskarene.
20 Når jeg senker deg sammen med dem som synker ned i avgrunnen, med folkene fra gamle dager, og setter deg i de lave delene av jorden, i steder som har vært øde i lang tid, med dem som går ned til avgrunnen, så du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette ære i de levendes land;
23 En manns stolthet vil føre ham lavt; men ære vil opphøye den ydmyke i ånden.
12 Se på hver stolt mann, og bring ham ned; tråkk de onde ned.
18 Stolthet går forut for ødeleggelse, og et hovmodig sinn fører til fall.
9 Ve ham som begjærer ondskapens grådighet overfor sitt hus; som vil bygge sitt rede høyt for å redde seg fra det onde!
9 Herren over hærer har fastsatt det, for å gjøre alle stoltheter vergeløse, og for å bringe ned alle de ærverdige på jorden.
3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og han vil komme ned og trampe på de høye stedene.
4 Og du skal bli brakt ned, og tale ut fra jorden; stemmen din skal hviske fra støvet, som en som kaller fra de døde.
19 Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
6 Han ydmyker seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.
18 Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned; for deres makt skal falle, også kronen av deres ære.
8 Derfor hør nå dette, du som elsker glede, du som lever i uaktsomhet, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen andre er som meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tapet av mine barn.