Obadja 1:2
Se, jeg har gjort deg liten blant folkene; du er svært foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkene; du er svært foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
Se, liten har jeg gjort deg blant folkene; svært foraktet er du.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
Se, jeg gjør deg liten blant nasjonene; du vil bli sterkt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er meget foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er dypt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant hedningene; du er sterkt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er veldig foraktet.
Behold, I have made you small among the nations; you are utterly despised.
Se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene; du er mektig foraktet.
See, jeg haver gjort dig ringe iblandt Hedningerne; du er saare foragtet.
Behold, I have made thee small among the heathen: thou art greatly despised.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
Behold, I have made you small among the nations; you are greatly despised.
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene. Du er sterkt foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, du er svært foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er svært foraktet.
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
Beholde, I will make ye small amoge the Heithen, so that thou shalt be vtterly despised.
Beholde, I haue made thee smal among the heathen: thou art vtterly despised.
Behold, I haue made thee smal among the heathen, thou art vtterly despised.
Behold, I have made thee small among the heathen: thou art greatly despised.
Behold, I have made you small among the nations. You are greatly despised.
Lo, little I have made thee among nations, Despised `art' thou exceedingly.
Behold, I have made thee small among the nations: thou art greatly despised.
Behold, I have made thee small among the nations: thou art greatly despised.
See, I have made you small among the nations: you are much looked down on.
Behold, I have made you small among the nations. You are greatly despised.
The LORD says,“Look! I will make you a weak nation; you will be greatly despised!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For, se, jeg vil gjøre deg liten blant hedningene, og foraktet blant menneskene.
16Din frykt har ført deg på villspor, og stoltheten i ditt hjerte, O du som bor i klippene og holder deg til høydene av fjellene: selv om du skulle bygge rede så høyt som ørnen, vil jeg få deg ned derfra, sier Herren.
17Også Edom skal bli en ødemark: hver som går forbi det skal bli forferdet, og vil hyle over alle plager der.
1Så sier Herren Gud angående Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en budbringer er sendt blant folkene: Reis dere, og la oss stå sammen mot henne i kamp.
3Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
4Selv om du hever deg som en ørn, og selv om du setter reiret ditt blant stjernene, derfra vil jeg bringe deg ned, sier Herren.
3Men jeg hatet Esau og ødela hans fjell og arv.
4Når Edom sier: Vi er blitt fattige, men vi vil gå tilbake og gjenoppbygge de ødelagte områdene; så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg vil rive ned; og de skal kalle dem Grensen for ondskap, og folket som Herren alltid har vært sint på.
5Og deres øyne skal se, og dere skal si: Herren vil bli stor blant nasjonene, fra grensen til Israel.
20Derfor, hør Herrens råd, som han har tatt imot mot Edom; og hans formål, som han har bestemt mot innbyggerne i Teman: Sannelig, den minste av flokken skal dra dem ut; sannelig, han skal gjøre deres boliger øde sammen med dem.
12Slik sier Herren Gud: Fordi Edom har angrepet Juda hus med hevn, og har stort fornærmet dem,
13Derfor sier Herren Gud: Jeg vil også strekke ut hånden min mot Edom og kutte både mennesker og dyr fra det; og jeg vil gjøre det øde fra Teman; og de fra Dedan skal falle for sverdet.
14Og jeg vil utføre min hevn mot Edom ved handen til mitt folk Israel; de skal handle i Edom i samsvar med min vrede og mitt raseri, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud.
15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
14Videre vil jeg gjøre deg til en ødemark og et sted for skam blant nasjonene som er rundt deg, i påsyn av alle som går forbi.
19Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
14Slik sier Herren Gud; Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg øde.
15Slik som du gledet deg over arven til Israels hus, fordi det var øde, slik vil jeg også handle mot deg: du skal bli øde, O fjell Seir, og hele Idumea; de skal forstå at jeg er Herren.
7Alle mennene i din allianse har ført deg til kanten; de som var i fred med deg har lurt deg og fått overtak på deg; de som spiser brødet ditt har såret deg: det er ingen forståelse hos deg.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de kloke fra Edom og visdommen fra fjellet Esau?
9Og dine mektige menn, O Teman, skal bli redde, så hver enkelt av fjellet Esau skal bli utryddet i kamp.
10For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal for alltid bli utryddet.
11Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
5Derfor sier Herren Gud: "Sannelig, i min sterke misunnelse har jeg talt mot de gjenværende hedningene og mot Edom, som gledet seg over å ta min jord som sin egen, med en hensynsløs holdning om å kaste det ut som bytte."
2Så sier Herren Gud: "Fordi fienden har sagt mot dere: 'Se, de gamle høydene er våre!'"
3Derfor profeter og si: "Slik sier Herren Gud: De har gjort dere til en ødemark. Dere er blitt oppslukt på alle kanter, og nå er dere eiendom for de gjenværende hedningene; folkene har gjort narr av dere."
45Du har gjort oss som avskrap og avfall midt blant folkene.
14Og Herren har gitt et budskap angående deg, at ingen av ditt navn lenger skal bli nevnt: Jeg vil kutte av både de støpte bildene og gravene til dine guder; jeg vil lage din grav, for du er avskyelig.
10Men jeg har avdekket Esau, jeg har avdekket hans hemmelige steder, og han skal ikke kunne skjule seg; hans avkom er ødelagt, hans brødre og naboer er borte.
22Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
23Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
10Dette skal være konsekvensen av deres stolthet, fordi de har hånet og hevet seg mot HERREN over hærskarene.
10Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
27Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, så du kan kjenne og prøve deres veier.
21Dette er ordet som Herren har talt om ham; datteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har ristet på hodet mot deg.
22Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
11På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
31Se, jeg er imot deg, o du mest stolte, sier Herren Gud av hærskarene: for din dag er kommet, tiden da jeg vil besøke deg.
30Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
10Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal være mine, og vi vil ta dem, mens Herren var der.
17Herren har gjort det som han hadde planlagt; han har oppfylt sitt ord som han hadde befalt i gamle dager: han har kastet ned, og har ikke vist barmhjertighet: og han har fått din fiende til å glede seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
2Herren har oppslukt alle boliger i Jakob og har ikke vist medfølelse; han har kastet ned de sterke festningene i Juda og har hardnet kongedømmet og prinsene.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
4Du er blitt skyldig for blodet du har utgytt; du har vanhelliget deg selv med avgudene du har laget; du har fått dagene dine til å nærme seg, og nådd din livs fylde: derfor har jeg gjort deg til en skam blant folkene, og til et spott for alle land.
5De nærmeste og de fjerneste vil håne deg, du som har fått et dårlig rykte og er utsatt for stor ulykke.
9For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene ser jeg ham: Se, folket skal bo alene og skal ikke regnes blant nasjonene.
27For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
11Slik sier Herren: For tre synder fra Edom, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi han forfulgte sin bror med sverd, lot all medlidenhet svinne hen; hans sinne raste alltid, og han holdt sin vrede for alltid.
12Slik at de kan innta restene av Edom, og av alle folkene som er kalt med mitt navn, sier Herren som gjør dette.
8Fly bort, vend tilbake, bo dypt, O innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esau's ulykke over ham, den tiden jeg besøker ham.